Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jo-karene i Skarvangen (1923) - IX. Avferd
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jo-karene i Skarvangen 221
Det så da ut til at de enten blev nødt til å hevle i tilspranget og
ikke komme lenger, eller også fikk de finne på utvei. Og det
gjorde de, de vågde sig likeså godt til å kjøpe en nedlagt geitseter
som ikke hadde vært annet og heller ikke høvde til annet, fordi
strøket nærmest omkring bare var stupbratte bjørkelier og hengende
bekkejuv. De vilde ha sitt eget. Men på den var husene nedrøitet,
de måtte bygge, og kostnad var det, men så fikk de det også så
det i alle måter høvde; de tok det nok igjen med tiden. Nu forrige
høst stod husene ferdig og i vinter hadde de hatt travelt med å
få istand alt som hørte geitseterbruk til, hadde kjørt op ystepanner
og melkekoller og osteformer og alt annet som trengtes.
Nu denne vår hadde de kunnet føre Veslekari og Hulderen inn
i sin egen seter sammen med halvannet hundre geiter og seks kyr,
tre fra Høgtopp og tre fra Skarvangen, og enda hadde bestemor og
Berit hver sin hjemmeku.
Jo og Jørn var lengst forlikte om at de vilde ikke ha navn og
svimerke på sine ting, de vilde på gammel vis ha bumerke og det
hadde de omhyggelig skåret inn i alt som var av tre og også satt
det i bunnen på osteformene, så det skulde stå tegnet av på osten
som Veslekari og Hulderen laget. Og på utsiden av den tykke bjel-
ken over selve seterdøren, så det kunde sees av alle som gikk inn,
hadde de hugget det inn, stort og tydelig.
Det så slik ut x De hadde funnet det mellem de gamle rune-
staver og begge to var med en gang falt inn på det, hvad de nu enn
tenkte ved det. For det sa de ikke til noen, og ikke den ene til den
andre heller. Men det går jo an å tro at den staven i midten kunde
tydes som J, og derfor bety både Jo og Jørn, og at de på siden sett
sammen med J’en kunde bli to ganger K og bety Kari. Men enten
nu Jørn hadde lagt merke til det eller ei, så syntes Jo han likevel
hadde en liten formon, for selve runestaven den var tegnet for H,
og det kunde bety Hulderen.
Stenson hadde heller ikke ligget på latsiden. Huset sitt hadde han
for lengst ferdig, og da det var flere hus på den seteren han hadde
kjøpt, blev det vyrkje til overs til en ny stue til på Skarvangen;
og på de nye hus skinte takene av blå skifer; for nu hadde han
også lagt i vei med både skiferbrudd og kalkbrudd nede i Kvern-
bekkjuvet. Og han hadde tatt op mer myr og også fått dem i Høgtop
til å gjøre det samme, så nu kunde de före fire kyr hver; nu hadde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
