Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jo-karene i Skarvangen (1923) - IX. Avferd
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
222 Jo-karene i Skarvangen
de, så utrolig det var at det kunde være hevd i stein, fått syn for
at steinmjølet hans på myr var bedre enn møkk. Og han hadde
slått sig ned der for godt vinter som sommer, kom visst aldri til å
trives annet steds, sa han.
Kvernen hadde også han og Veslejo nu måttet overta, Storjo
hadde gitt op. Det var gått så uheppelig for ham et par ganger.
Hver vår når Jo var ferdig med malingen pleide han velte op
kvernstenen og kvesse både den nedre og øvre med kvernhakken.
Og å få den op pleide han å gjøre alene på den måten at han satte
en våg ned i kvernøiet og vog den op på kant. Men intet varer
evindelig, ikke engang en kvernsten, den var blitt tynnslitt og en
vår knakk den tvers over. Det var en slem uheppe, Jo visste ikke
råd til å få ny kvernsten frem på sommerføre, og ikke var han
svært hippen på en ny heller. Men Stenson visste råd, det var
kvernstener i de gamle kvernhus som ennu stod på huk lenger
nede i bekken. Han gjorde dovning, bad til stort lag ved kvern-
bekken og bad dem ta med både hester og mannehjelp. De kom,
det blev et overlag lystig lag, og innen kveld hadde de bragt for
dagen tre par kvernstener; de i den gamle Likvernekvernen var
enda så godt som nye, det var nok derfor at de var så tunge at kvern-
huset sakk og hevlet de andre, den gang de for. Og de kjørte dem
op til Likvernen; og likeså tømret av det gamle kvernhus, laftene
var ennu like hele, de brukte god vyrkje når de bygde i gamle dager.
Om sommeren fikk Stenson fatt i tømmermenn og fikk satt nye
kvernstener i Likvernen og vilde at de skulde gjøre vannhjul i stedet
for den gamle kvernkallen. Men det vilde ikke Jo, han vilde ha
det som han hadde hatt det før. Stenson sa at da vilde han ha
kvern også, både avlet de snart mer i Skarvangen enn Jo og Li-
kvernen kunde rå med, og det tok til å komme andre også. Han
satte da op kvern nedenfor med vannhjul og to kverner i.
Men de nye kvernstenene høvde nok ikke til det gamle hullet i
Likvernen, da Jo om høsten satte vannet på vilde den ikke gå. Han
prøvde sig frem på alle måter og til slutt lot han hele kvernrennen
gå full. Da gikk den rundt en stund, men så røk også med ett
kvernkallen tvert over. Stenson vilde han skulde flytte inn i ny-
kvernen, for den gikk både støtt og fint; men det vilde ikke Jo, —
han skjønte sig ikke på hjul og hjulredskap, sa han. Nei, nu kom
han nok ikke til å male mer på Likvernen; men tørken kunde han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
