- Project Runeberg -  Samlede verker / III /
324

(1943) [MARC] Author: Hans Aanrud
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Høit til hest (1901) - Fjerde akt - Første scene - Annen scene

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

324 Høit til hest

Stolzer. Å; det kunde da hende dere kom til å flytte. Det
er ikke sagt den nye eier vil ha Dem til portner her.

Nymo. Nei, det er sant, det har jeg ikke tenkt på. — Men da
kunde jo De også komme til å flytte; det er heller ikke sagt han
vil ha Dem til leieboer. Apropos, det var det jeg vilde fortalt Dem,
forslagslisten til valget er endelig slått op i arbeidersamfundet i dag.

Stolzer (ivrig). Nei det var da morsomt! Da vil jeg virkelig
gå bortom og se.

Nymo. Det behøver De slett ikke — min mening seiret.

Stolzer. Nå, det kan ha sin interesse allikevel — å se de andre.
(Ada kommer utenfra.) God morgen, lille frøken, og til lykke med
dagen! Jeg ser forresten innom senere og gratulerer Dem. God
morgen! (Går.)

ANNEN SCENE
Nymo. Ada.

Ada. Her er jeg, bestefar!

Nymo. Alt igjen! Blev han ikke glad for visitten i dag?

A da. Jo da, så svært glad, men så fikk han vite noe i telefonen,
og så sa han at jeg måtte skynde mig hjem og si til dig at alt var
i orden. ;

Nymo (fornøyd). Nå.

A da. Ja, jeg fikk naturligvis ikke vite hvad som var i orden, —
dere hemmelighetskremmere, men så gav han mig dette brev. Det
er til mig, men jeg skulde ikke åpne det, du skulde lese det høit
for de andre — for (smiler) — han trodde nok du ikke kunde la
være å holde tale, sa han, og snakke litt om konsekvensene.

Nymo. Sa han?

Ada. Ja, han var så rent forandret, han spøkte og lo, og var
så vimsete glad at da telefonen ringte, så kastet han blomstene jeg
hadde med til ham på ovnsplaten, og nu herefter trodde han nok
han kunde få være snild mot mig, sa han. Det er da rart at noen
kan bli glad bare fordi han kan være snild mot mig.

Nymo. Å — enn jeg da, Ada?

Ada. Ja, du også. (Lystig.) Det må vel være konsekvensene
av å ha stått fadder til en da. Det er riktig tre snurrige gudfedre
jeg har. — Men nå får vel jeg inn og ta på mig forklæ og stille til

paraden.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 20:29:53 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aanrud/3/0330.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free