- Project Runeberg -  Historiske Afhandlinger / Andet Bind /
181

(1898-1899) Author: A. D. Jørgensen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - II. Kong Svens privilegier.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

potestate et arbitrio, quale debeat esse, hoc tamen pacto vt
plus solido cupri de vna marca nequeat comburi.

Tercia est, cum rex nouam monetam iusserit fieri, ciues
tantum debent regi offerre quantum confert monetarius, postea
ipsi fieri faciant monetam secundum velle regis, et sint prouidi
inspectores ne aliqua falsitas in nummis fiat.

Quarta petitio est, vt ciues potestatem semel recipiendi
vel secum ducendi Sleswyk habeant quoslibet mercatores.
Postea vero consulto domino rege, si nolit eis pacem
concedere, redeant tamen in eadem pace qua venerunt, et denuo
non veniant absque licentia et pace regia.“ [1]

Vi vil altså først henvende opmærksomheden på de 80
mark, som blev eftergivne staden. Dr. H. siger derom:
„Dass unter dem König Suen, Suen Grathe verstanden
sein soll, kann an sich nicht zweifelhaft sein. Darauf weis’t
deutlich die Erwähnung eines König Erich als seines Urahns.
— Und freilich: Im Grunde ist auch nicht Suen, sondern sein
attavus Erich der Wohlthäter, denn er legt die Fürsprache ein.
— Aus solcher Tradition mag die in Wahrheit
unverständliche Erzählung des Stadtrechts, dass Suen auf Bitten seines
Urahns die vier petitiones gewährt håbe, entstanden sein. Denn
wer will eine Zeit, wo ein Urgrossvater und sein Urenkel
zugleich Dänische Könige waren, als historisch nehmen und
wo ist sie nachweisbar?“ (S. 108—9.)

Hvorfor bliver den kritiske forfatter her pludselig så
hyperlojal overfor textens ordlyd? Erik Ejegod var ikke Svens
attavus, men avus, det er dog allerede et afslag. Men hvorfor
skal man overhoved om lovens koncipist forudsætte, først at
han var usandfærdig, dernæst at han var dum? Det er jo
aldeles evident, at texten på dette som så mange andre steder
er unøjagtig, afskriveren har nok kunnet læse sin original,
men han har ikke forstået dens indhold på alle punkter, og
han har forandret læsemåder i strid med hvad vi kender


[1] P. G. Thorsen, De sønderjydske stadsretter, s. 11.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:33:42 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/adjorgen/2/0181.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free