- Project Runeberg -  Georg Brandes : En bog om Ret og Uret / III. Georg Brandes' betydning for dansk aandsliv /
41

(1902-1903) [MARC] Author: Alfred Ipsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ord om en Husgud af Voks, der smeltede, fordi den
var kommen for nær til Ilden, og, da den beklager
sig derover, svarer Ilden: „Ich, was micli betrifft,
bin uberall Feuer.“ Det stemmer godt hermed, naar
Brandes i et Brev fra Berlinertiden midt i en
forceret Produktionsperiode skriver om sig selv: „Jeg
er som i et Ildpust.“ Siden vender han Gang paa
Gang tilbage til dette Billede. Det var dog især i
den store Ildtale ved Koncertpalæfesten (se Brandes
II, Pag. 170), at han udviklede Billedet videre, idet
han benytter Ilden som Symbol paa den Oplysning,
han havde villet bringe. Han kalder her Ilden for
et muntert Element— „Synet virker paa Nerverne
som Musik og som Vin“ — for et renligt Element

— „Ild renser Luften. Maatte den rense den
daar-lige, daarlige Luft i denne By.“

Naar man betænker, at Brandes netop den
Gang-under Sædelighedskampen havde anlagt
Lucifer-navnet, hvortil der ogsaa ved Festen hentydedes, saa
fremtræder den hele Ovation for Anskuelsen som en
Slags Ildkultus. Da Brandes den 3. November 1896
var Genstand for nye Ovationer i Anledning af 25
Aarsdagen for sin første Universitetsforelæsning og
„hilstes med Lysballoner“, talte han fra et Vindu
paa første Sal i „Studentersamfundet14 atter over
det samme Motiv. Han talte for den hellige Ild.
„Intet,u sagde han med en af ham tidligere benyttet
Vending, „er saa tyndt som et Lyn og intet saa lille
som en Gnist; men Lynet kan spalte de stærkeste
Træer, og Gnisten kan antænde det stærkeste Hus.“
Her er det Ilden som det mægtige, hensynsløse
Element, der prises.

I Sorøtalen 15. Juni 1902 omdannes
Lucifer-legenden til en Prometeusmyte. „Vor Lysgud,“ lieddsr

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:51:43 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aigbrandes/3/0049.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free