Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje delen. Ur aktivitetspedagogikens praktik - 1. Årsredogörelser - A. Årsredogörelser över skollivets hela organisation (typ B) - a) 1ste klasse. Av Dorothea Trætteberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
246 | Årsredogörelser
Da små kreppapirluer og kraver var alt det utstyr vi hadde,
var det billig og ytterst enkelt å lage. Men barna syntes det
var toppunktet av all flotthet. Det var en selvfølge for dem
at dette ”teaterstykke” måtte tas med på ”eksamensfesten”.
”Rollene” rakk ikke til mer enn halve klassen; derfor måtte
vi skaffe andre opgaver til resten så alle fikk optre. Et par
stykker i abc-en (Gundersen og Munch) egnet sig ypperlig.
I et av dem, ”Den vesle hønen og hvetekornet”, foreslog
Reidun den forbedring at pikene som optrådte, foran hver
replikk skulde imitere det dyr som de karakteriserte. Dette falt
meget heldig ut og vakte stor munterhet hos tilhørerne.
Under forberedelsen hadde vi den vanskelighet at ”rollene” stadig
måtte besettes pånytt på grunn av meslingepidemien.
Derfor tok øvingen noget lengre tid; men til gjengjeld blev mange
av barna så sikre i å si frem versene at forfall ikke spilte
nogen rolle fordi det alltid var nogen som kunde gå inn
istedenfor de som var borte.
Foruten dramatiseringen fikk barna levere prøve på
lesning av ukjendt stoff, dels i eventyrbøker og dels i billedbøker.
Stoff fra leseboken kunde ikke brukes i dette øiemed da hele
innholdet her var gjennemarbeidet i løpet av året.
Når jeg hermed avslutter mitt referat av dette forsøk, vil
jeg gjerne ha sagt at jeg selvfølgelig ikke har tatt med noget
om de store personlige vanskeligheter enhver har, som føler
at det er nødvendig å innstille sig på en helt ny måte i
arbeidet med barn. Det hører ikke hit å trekke den side av saken
frem. Heller ikke har jeg funnet å burde feste mig ved at
gode chancer i mellem er tapt, fordi en ikke hadde
snarrådighet nok til å gripe dem i flukten. Ved kritisk gjennemtenkning
efterpå av skoledagens hendelser, vil vel de fleste opdage ikke
så lite av den slags. Det positive ved forsøket er tross alt
så overveiende at det annet er og blir bagateller i forhold.
Barna har gitt tydelig uttrykk for at de har frydet sig over
å gå på skolen, og alle foreldre jeg har snakket med, har uttalt
sig i samme retning. Iveren og interessen hos klassen har
vært stor hele tiden, og innstillingen hos barna overfor det
som er budt dem på skolen, har vært aktiv og våken. Da jeg
gikk løs på dette forsøk bare med et år og 3 måneders
erfaring fra mitt forsiktig anlagte forsøk i 6. og 7. klasse (1.
april 1933—24. juni 1934), må den kjennsgjerning at dette
langt radikalere forsøk lover så meget i positiv retning,
vesentlig tilskrives de aktivitetspedagogiske ideer som det er grunn-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
