Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
6
— det var kanskje den beste gaven, hun fikk.
«Pikeværelset», hvor hun og datteren lå, hadde
Line gjort i stand som vanlig før hun fløi. Men
de tre andre rummene ryddet og flidde hun self;
og hun hadde dekket og satt frem porselenet
til formiddagsgratulantene. Men det hadde tatt sin
tid. —
Dagen var nok en merkedag likevel, merket hun.
Tankene hadde sånn underlig flukt, gang og
ånnen fikk øinene bud — ikke nettop tårer, men
hilsen fra dem. Hjemmet her rakte efter de andre
hjemmene. Det ene bygde sig bakom det andre.
De ti årene, hun hadde levd i disse væreisene alene
sammen med barna, så lange de hadde vært, blev
de korte. Leiligheten i Professor Dahls gate, der
Karl og hun hadde bodd det meste av
samlivstiden, der de tre yngste var født, der solen skinte
i spisestuen om morgnen ... Og det vesle huset,
hvor vannet fikk isskorpe i muggene vinternettene.
Hvor Karl-Vilhelm og Minken kom til, varme og
levende, de . . . Men høiest mot himlen, gyllent
som morgenskyer, barndomshjemmet på Berger;
gården og tunet, fjøset og hestehagen. — Hvad
vet byonger om barndom? Eventyr hadde hun
fortalt sønnene og døtrene sine — eventyret om sitt
eget barneliv.
Berger var ikke mer; ikke for henne og hennes
slekt. I de solfylte stuene i Professor Dahlsgate
bodde nye mennesker; men tingene stod her;
hendene hennes hadde måttet hvile litt hos hver eneste,
denne morgnen: ja, jeg husker, kan du vite. Klok-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
