Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
145
engang inn i ekteskapet. Det duger ikke Line, og
det må du ikke, hvis det er det, du vil gjøre. Det
er da ikke nødvendig, barn — det var i gamle
dager folk gjorde det; tenk dig om, Line. Vi lever
da ikke på Camilla Colletts tid — selv om de skal
bli gamle jomfruer, så behøver da ikke døtrene
våre å redde sig med å skaffe sig en mann! Du
kan få annet arbeid — jeg har ofte tenkt på det
— du skulde gå en bibliotekskole du, Line, og stelle
med bøker for eksempel. Vi kan da få utvei til det,
kan du skjønne. Jeg synes du skal tenke dig om,
Line — du kan reise bort et år — du kan reise til
farbror Hans i Tromsø og hjelpe til i huset —
eller til en av tantene eller til onkel Anders . . .»
På vandring igjen — fra landsende til landsende
denne gangen — skiftende landskap for synet;
hånd i hånd med barnet, som lå her og skalv
under hendene hennes.
«Eller du kan si op posten din og bli hjemme
hos mig i vinter, Line! — Når vi får pensjonærer,
trenger jeg jo hjelp likevel.»
«Du har visst ikke forstått mig, mor.» Ungpiken
reiste sig og strøk håret vekk fra panne og kinn;
ansiktet hadde endret uttrykk. Hun smilte til
moren. «Det var det aller siste dette, skjønner du!
Det kom over mig, bare for at jeg skal bli kvitt det,
forstår du. Jeg er da glad i Otto, mor. Ellers kunde
jeg umulig. Og nå er det akkurat omvendt Camilla
Collett — for nå tar vi bestemmelsen for å berge vår
dyd nå, vi mister ikke no klenodie, sånn som
«Amtmandens døtre»!
10 — Enken.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
