Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
215
Line vridde på lebene.
«Han kommer vel,» sa hun og så bort.
«Hvad er det for noget, Line?»
«Han er blitt forkjølt, mor. Kal sa han skulde
legge sig. Han har bare 37,6, du trenger ikke å
bekymre dig, jeg greier ham fint.»
Hanna tidde litt. Noget underlig drog gjennem
henne — et opbud av linn varme; så dunklet de
sterke øinene til:
«Jeg skulde ikke latt ham komme hit inn, Line
— det kunde vært nok at du går her og får
basiller. Jeg skulde forbudt ham å komme, sånn som
Minken. Jeg har smittet ham, — han, som har
hatt plevritt før også.»
«Det er da så lenge siden, mor! Seks år! Og
det er vel ikke sagt det er influensa, han har. Han
gikk uten frakk i går, for det var sol. Han ligger
og prater og ler — Otto er inne hos ham, han skal
spise op denne vellykkede fisken min til middag.
Du kan ta det rolig, mor.»
Hanna lente sig mot putene.
«Ja, vi får jo se på det,» sa hun.
Men da Line hadde gått og maten var ekspedert,
lok hun selv brettet, gikk av sengen, satte det fra
sig og begynte å klæ på sig. Hun var skrall i
knærne, merket hun, og sveden brøt frem mens hun
ruslet fra og til og stelte sig. Men så meget skjønte
hun, at hun dudde til å være på benene nå. —
Da Karl-Vilhelm så innom om kvelden, hadde
brorens temperatur steget til over 40. Moren satt
ved det låve sengeleiet. Han sa ingen ting til det;
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
