Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
229
Men våkner han, da er det noget han vil snakke
med mig om. Han venter bare på å bli klar nok
til det. Forstår du mig, Line? Det er noget mellem
Alv og mig.»
Undren og grublende så Line på det hvite
ansiktet med de dirrende lebene og øinene, som var
mørke av angst.
«Ja, mams —» hun reiste sig og hjalp moren
op. «Våkner han og vil snakke, skal jeg vekke
dig.»
«Selv om han ikke vil snakke, Line.»
«Jaja da, mor.» —
Til langt ut på eftermiddagen sov Hanna en
mørk og drømmeløs søvn. Så dypt hadde hun
vært inne i svart mørke at det varte, før hun kom
sig til rette, da hun endelig følte trykket av Lines
hånd, så hun våknet. Kroppen var tung, armene
kjentes lamme — hvorfor var Line påklædd og
sengen hennes urørt midt på natten?
Så mintes hun i et av disse brå støtene, som
likesom skaper tanken, rykker den til liv ut av
intet.
«Er han blitt dårlig igjen?»
« Nei da, mor — nå sitter Minken og mater ham
— nå spør han efter dig.»
En liten bitterhet flakket gjennem henne — han
hadde vært våken en stund alt — og Line hadde
ikke holdt ord . . . Men så undret hun — kunde
hun greie å klæ på sig, stå og gå?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
