Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
243
åpen for alle barn ... Så skalv hun plutselig til
— en svimmelhet tok henne, som hadde hun i
mørket satt foten ut over brinken, ut i det tomme, med
barnet ved hånden . . .
Og hun kjente gutteøinene på sig — kjente
gjennem halvdunklet alvoret og ventingen i Alvs store
øine. — Det var ikke eventyr han vilde ha —
«Sitter du og sover, mams?»
«Nei, Alv. Men du spør jamen vanskelig, gutt!
Jeg må tenke mig om. — Og først skal jeg nå hente
citron og vann til dig —»
Hun sukket et lite, grunt sukk — pusten hans
\ar blitt kortere også. Å, Herregud — om du er
eller ikke er . . .
Hun reiste sig — småsprang på bare ben til
døren, gjennem spisestuen, stanste inne i stuen og
så op. Det hvite fremmede marmoret så tilbake
på henne . . . Hun tok sig til hodet. Hvad hadde
hun her å gjøre? Ørsket hun? Line kunde si
henne hvad klokken var . . .
«Våkn op, Line. Line, du må våkne! Alv —»
«Ja, mor?»
Ungpiken reiste sig i sengen — klar og til stede
på et nu.
«Alv har fått feberen igjen. Du må ringe til
Karl-Vilhelm. Du må gå ned til portneren og telefonere
— så han ikke hører det.»
«Men er det ikke midt på natten, mor?»
Line slo på lyset og så på det lille uret, som lå
på nattbordet.
«Klokken er bare ett.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
