Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
244
«Det er det samme. Er den ikke mer enn ett?
Men det er det samme — vi må få fatt i
Karl-Vilhelm!»
Lines hånd strøk morens arm; — og hun så
nedover henne: på bare føtter hadde hun gått over de
kalde gulvene . . .
«Jeg skjønte, han hadde feber, da jeg sa god natt
til ham, mor. Men vi kan jo ikke gjøre annet enn
vi har gjort hele tiden! Gi ham pulverne — og
være hos ham. Kal kan ikke gjøre mer han heller.
Prøv å være rolig! Ta på dig tøflene mine! Jeg
skal ringe til Kal klokken seks. Du vet jeg kan
våkne når jeg vil.»
Prøv å være rolig . . . Hanna kjente blodet stige
i kinnene. Og hun satt litt taus — og klemte
datterens hånd. Men hjertet vilde ikke stilne, tankene
vilde ikke lystre . . . Med liten, tynn røst bad
hun:
«Gjør det likevel, Line. Ja, jeg blir rolig bare
jeg vet Karl-Vilhelm vet det. Går du like inn til
dig selv, når du har snakket med ham, betyr det
at han kommer i morgen tidlig.»
Hun satt ved Alvs seng igjen, da hun hørte det
vesle kneppet i entrélåsen. Nå var Line på vei
nedover trappen . . . Hånden som holdt glasset inn
til sønnens leber, skalv; gutten hadde vel merket
det — han støttet opunder selv, mens han drakk.
Da reiste endelig viljen sig i henne. — Skulde hun
sitte her og la sig knekte av nervene, av dette usle
legemet — denne lille stunden, disse korte
minuttene, hun enda kunde snakke med gutten sin? For
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
