Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
266
steg i henne — her, i sitt eget hjem var hun en
maktesløs; hun! Det onde trengte sig inn — en
liten svak sjel, en svekling lå derinne og kaldte
på det og det kom! Hvad var det, hun hadde stolt
og trodd på? På Alvs vilje! — På en annens kraft!
For dårskap, for blindhet!
Hun lente sig mot veggen og lukket øinene. Hun
var ikke mer alene i dag enn tusen andre dager. Det
var ikke synd på nogen Hanna Mowitz! Hennes
egen var skylden for alt, som var hendt. Hun hadde
sloppet tømmene, selv hadde hun voldt, at Alv hørte
det fatale navnet fra søster Karines munn . . .
Men ennå kunde hun handle — ennå var hun
den som rådet!
Gjennemskaket av en tanke stod hun en stund
som borte. Da hun åpnet øinene, søkte de billedet
av mannen.
Skjelv, våt av sved, mo i knærne gikk hun
langsomt frem til plassen sin ved vinduet. Hun måtte
sette sig . . .
Men hun glemte det.
Da Line et par minutter senere åpnet døren og
sammen med hr. Schnerck kom inn i stuen, stod
moren støttet mot sybordet, med ryggen til dem
— foroverbøid, som bråtatt av et illebefinnende.
«Men mor!»
Hanna reiste hodet — tok et skritt til siden og
satte sig i den gamle, brattryggede stolen.
«Jeg lovte å ta Alvs temperatur i formiddag —
og telefonere til Karl-Vilhelm. Vil du gå inn og
be søster gjøre det, Line?»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
