Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
26 BE? HISTORISK-ARCHÆOLOGISKE ARCHIY.
ad vinna; sendingin spurdi hvad J>a5 væri; ÉC{»a6 er,77 segir stålkan, uad
lofa mér ad sjå hvad |>å getr ordid står.” Sendingin jåtar t>vf, og
verdr nå svo stor, ad hån fyJIir upp alian bæinn. tå segir stålkan:
<tnå vil, eg sjå hvad litål j)å getr ordid.’’ Sendingin segist geta ordid
ad flugu, og i [)vi bregzt hån i flugu Hki, og »tlar nå ad komast undir
hendina å stålkunni upp i rumid til mannsins; en ]>å lendir hån i
saudarlegg, sem stålkan hélt å, og for inn i hann, en stålkan setti
tappa i gatid; lét bån sidan légginn med sendingunni i vasa sinn, og
vekr nå manninn; vaknar bann J>å fl jo tt, og undrast injog yfir jM, ad
hann sé enn å lifi. Hån spyr hann, hvar sendingin sé; hann kvedst
ekki vita hvad af henni hafi ordid. a^ad hefir mig lengi grunad,”
segir hån, uad ekki mundu j)eir vera miklir galdramenn i eyjunum.* ’
Hann vard nå mjog gladr, og nutu J>au bædi håtidarinnar med mikilli
ånægju; en er leid ad nyjåri, får hann ad verda fålåtr. Stålkan spurdi,
hvad ad honum, gengi; hann segir, ad nå sé |>eir i eyjunum ad båa til
adra sendingu, aog magna f>eir hana allir; hån å ad koma hér å
garni-årsdag, og f>å mun ei gott ad forda mér,” Stålkan sagdi, ad eigi gæti
hån kvidid {)vi ad éreyndu, <tog skaltu ekki’ vera hræddr vid sendingar
eyjamanna;’’ var hån nå hin k&tasta, og }>6lti honum J>å skomm, ad
bera sig mjog illa. A gamlårsdag segir hann, ad nå sé sendingin
komin I land, aog midar henni fljétt, f)vi hån er åkaflega mognud.”
Stulkan segir, ad bann skuli nå gånga åt med sér; hann gjorir J>ad;
gånga }>au, J) an gad til {>au koma ad skogarrunni einum; J)ar nemr hån
stadar og kippir upp nokkrum hrislum; verdr |)å fyrir J>eim hella ein.
Hån lyptir upp hellunni, og er })ar jardhås undir; {>au gånga nå ofan
i jardhåsid, og er jjar dimmt og ogrlegt; J)ar er ein Ijéstyra dauf, og
logar hån å mannsistru i hauskåpu; )>ar liggr karl einn, heldr ågrlegr,
i råmfleti vid ljosid; augun i honum voru eins og -bléd, og alir var
hann dfrynilegr, svo eyjamanninum |)étli nog um. Karlinn segir: <t|>ad
ber eitthvad nyrra vid, ad |)å ert å ferdinni, féstra; |>ad er långt sidan
eg hefi séd {)ig, eda hvad å eg nå ad gjora fyrir |)ig?n — Hån segir
honum {>å allt um ferdir sinar, og um manninn, og um fyrri sendinguna.
Karlinn bidr hana ad lofa sér ad sjå leggin’n; hån gjorir J>ad, og verdr
karlinn alir annar, Jjegar hann ték vid leggnum; velti hann honum
å allar lundir fyril1 sér, og strauk hann allan utan. På segir stålkan:
<thjålpadu mér nå fljétt, fostri! J>vi nå er manninn farid ad syfja, og
|>ad er merki |>ess, ad sendingin er senn komin. Karlinn tekr \>k
tappann år leggnum, og kemr f>å flugan åt år honum; karlinn strauk
fluguna og klappadi henni, og segir: (tfardu nå, og taktu moti ollum
sendingum år eyjunum og gleyptu |>ær!” — Pk vard brestr mikiil og
;zo0hyGoO^le
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
