Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FÆRØISKE FOLKESAGN«
187
ban undte ingen anden at bo på den. Endnu ser man stundom en
stor e nordenfor Mikjunes med h6je fjelde, dybe dale og skummende
fosse; når den ses, have Mikjunesboerne årsag til at frygte for, at
jættens trusel skal gå i opfyldelse og een synke.
Mikjunes hevir eftir manna sdgn verid flotoy sum Svinoy. Ein
mad ur i Sorvågi fér javnliga til titrddrar; bann ottadist illa stérhvålirnar
å håvinum, og tok til rada herfmoti tarvmikju, sum hann helt mdur 1
«jogvin, tå id hvålir voru staddir nær båtinum, firi at ræda teir burtur,
Nii hann situr å håvi og rekur firi vestan Vågoy, sår bann stora oy
koma lit tir tokuni; allir dråga upp, og rogva sum skjotast åt oynni«
Sorvågsmådurin, id firstur hevdi borid eyga vid håna, kastadi mikjuna
upp å eitt nes og steig so å land sjålvur; ta festist oyjin åf mikjuni,
id blåkad vår upp å nesid, og ti fekk bon navnid Mikjunes^
Onnur siga, at eina ferdina vår ein risi, sum vildi bugva i
Fer-øyjum, men tær oyjar, sum honum likadi betst, véru ovsmåar, og ti
ætladi hann sår at leggja fleiri såman. First kom bann vid Ko I tur og
kgdi håna hvår hon nti liggur. So får hann til Skuvoyjar at dråg)
håna åfasta vid Koltur. Men Skåvoyingar s purdu hann, um tåd vår
ål vara hans at vilja bugva å teirri oy, sum Kålvur litli hevdi ått, Nd
risin boyrdi hetta, at ein kålvur hevdi ått Skiivoy, vildi bann ikki håv)
håna, takkadi tcim, at teir hovdu verid so gddir og sagt honum frå ti,
gåv teim storar gåvur og fér so hådani. Firi nordan landid fann hanu
•ina stora oy, sum hann tokti vår i betsta lågi bjå sår at biigya å;
hann ferdi håna ti sudur eflir håvinum, men tå id hon vår komin åbeint
Vågoynni firi vestan, vår hann ikki mentur at fåa håna longur. Hann
lå um eina viku og kytti seg at flitja oynna sudur til ILolturs, men
ikki bår til hjå honum, hann kundi ikki vika båna ur stådi. Hann
vård tå illur i buga og mælli: fjor milt, fjor mitt, hevdi eg fingid
oynna upp firi nordan, fekk eg væl hesa undir kåv (ti ongum od rum unnadi
hann oynna Mikjunes at btigva å enn sår sjålvum). Enn å dUgum
sigast menn, helst i Sorvågi, båva såd besa oynna firi nordan, td mikid
sjaldan; hon hevir tokst vokur og frid 1 åsjon: hå fjdll, djupir dalir
og hvitir fossar« Tåd er ikki at undrast å, um Mikjunesmenn rædast,
tå id hon sast; ti hvor veit, um risin ikki livir enn og kann festa oynna
firi nordan og sdkkja Mikjunes nidur i kåv?
IX. OLI RAMI OG TORUR RAMI.
Indhold. I den allerældste tid bode i Gåsedal på Våge en jætte,
som kaldes Thor den stærke, og på samme tid en mand på Mikjunes,
;z«,byGoo^le
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
