Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FÆRØISKE FOLKESAGN.
333
hevdi hann oftast firi sid at leggjast & knæ og higgja åt månanum;
hin forneski hovudsmådurin så bann eitt kvoldid liggja so og gråta;
hann gekk tå til hans at ugga hann vid, at binir hereftir ikki skuldu
gera honum illt; bann hevdi åt teim, men einki båtadi SI mun i. Ein
dågin véru Frédbeingar å fjalli at reka heytskurdin i rætt; tå id seyd«
urin vår bundin og borin til båsa, dvaldist ein åf monnunum eflir å
rættini; hann sår mann koma og stevna beint å rættina og helt hann
ti vilja finna seg; kennir hann nå, at tåd vår firri bondin i Kirkjube.
Simun heilsar honum og spir, hvussu til stendur i Kirkjube, um einkja
Simunar vår aftur gift, og annad tfllkt* Frédbeingurin sigir sått frå
ollum, og spir hann ta Simun, um hann ikki hevdi hug at sleppa heim
aftur til Kirkjubear, og hvussu hann nå toktist at liva. Simun svårar,
hann hvorki vildi ei kundi sleppa aftur frå teim, bann vår hjå; men illa
segdist hann liva hjå teimun, og båd ti mannin leggja sår råd, at hann
kundi hjålpast betri imoti teim, at teir ikki skuldi fåra so illa vid sår.
Litid helt Frédbeingurin seg kunna hjålpa honum og beta um
vidur-skifti hans; to fekk han Simuni ein litlan mudd, båd hann håva hann
hjå sår og bråka hann, tå id neydugt gjordist. Sum teir nå standa
her og tosa, siggja teir tveir menn koma eflir Simuni, men hann rædist
nå ikki longur og fer beint iméti huldumonnunum, tekur muddin og
stingur hann i ennid å odrum, so hann feil deydur (il jårdar; hin
flyddi. Frédbeingurin fann Simun i båganum tvær ferdir eftir hetta,
og nå segdist Simun liva betur, ti hann hevdi vald ivir teimun, se
hann hevdi lært teir sidir og hogv; nå tordu teir ikki longur gera sår
illt. Adra ferdina gongur såmi mådur ur Frédbe å fjalli uppi undir
kambinum; hann melir hår einum manni, men heldur seg vita, ål
hvoijum slågi hann er, og vil U ikki finna hann til måls; hann skakar
åf veginum, men huldumådurin tekur vegin åf honum og sigir vid hann,
at skomm skuldi hann håva firi muddin, id han hevdi fingid Simuni,
sum nå vår ivirmådur sin, hann og hansara folk skuldu muna honum
tåd aftur og Iena tåd hart. Frédbeingurin bidur hann royna; hevdi
hann givid Simuni muddin, mundi hann sjålvur håva knivin eflir, og
ætladi hann at hjålpast vid honum; seinnameiri frættist einki frå Simuni
og huldufolkinum i Frédbyjarkambi, og her er sogan komin åt enda.
3. JOGVAN 1 DALSGARDI OG SINIR HANS.
Ikdkold. En son af Simon Simonsen i Kirkebe, som hed Jon,
var bonde i Dalsgård, der ligger i bygden Skålevig på Sande; denne
Jon var en af de bekendteste mænd på Sande. En anden merkelig
mand der på een var Seren, som var son af en præst på Vage, og
;z«,byGoo^le
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
