- Project Runeberg -  Roald Amundsen som han var /
16

(1946) [MARC] [MARC] Author: Odd Arnesen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

16

Roald Amundsen som han var

Og det var heller ikke så alminnelig å gå på ski den
gang, ikke noen masseutrykning, intet mylder av
skiløpende ungdom og eldre. Det var gjerne en
flokk på åtte—ti stykker — det var det hele. Blant
skiløperne fra denne tiden finner vi også Eva Sars —
den senere fru Fridtjof Nansen — en ivrig skiløperske.
Det var dengang det ble sett på med den aller stren
geste nøyaktighet at ingen tok skiene på seg før en
var godt og vel utenfor bygrensen.
I sin fantasi var Roald til stadighet på is- og snø
viddene ved polene. Det var i den tid da elektrisiteten
begynte å bli religion. I det nittende århundre trodde
en at elektrisiteten kunne fullbringe alle vidundere
og åpne alle dører — hvorfor så ikke også de stengte
dørene til polene? Hans idé som gutt dengang var å
bygge et elektrisk skip, som kunne trenge seg gjennom
hvilken som helst is, som fint og elegant, fryktelig og
uimotståelig kunne gå gjennom ishavene, rett på polen.
I fantasien konstruerte han skipet — har han senere
fortalt — likeledes instrumentene, alt på grunnlag av
elektrisiteten. Det kan ha en viss interesse å nevne
dette etterat Wilkins forsøkte å reise til polen pr.
undervannsbåt.
På skolen var Roald ikke noe videre tess. Han likte
ikke lekser noe større. Det gikk til og med så vidt
at gamle Otto Andersen ikke ville slippe ham fram
til eksamen artium — han var redd for at gutten
skulle gjøre skam på skolen. Roald gikk opp som
privatist og greidde seg. Da han i 1890 gikk opp (på
latinlinjen) -til hva en dengang kalte «klassisk eksamen
artium» og bl^nt annet skrev norsk stil: «Norge i
1814», hentet han- seg følgende karakterer: Morsmål
4, latinsk oversettelse 4, matematikk skriftlig 3, reli
gion 4, morsmål (litteratur og oldnorsk) 4, latin munt
lig 3, latin muntlig igjen 4, gresk 3, gresk 4, fransk 4,


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:48:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aoroalda/0020.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free