Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
18
Roald Amundsen som han var
svinge sterkt. Dette var et mål å stile mot. Den som
kunne gjøre noe slikt som å seile nordenom Amerika,
noe ingen før hadde greidd! Han — unggutten Roald
— lovet seg selv et og annet da han leste boken. Den
som bare kunne, den som kunne!
Tanken vokste i ham, betok ham, besatte ham. Han
lovet seg selv at han skulle greie noe slikt, men han
holdt det helt for seg selv og fortalte ingen om sine
dristige og høytflyvende planer. Femten år var han
jo bare. De ville smile av ham, le ham ut hvis han
hadde sagt noe slikt. En gutt sier jo så meget rart
og finner på så mangt. Han drømte sine guttedrøm
mer, lengslene kom opp i ham, trangen til å gjøre noe
som der kunne stå respekt av. Selv ikke brødrene fikk
noen greie på guttens planer. Han holdt det så hem
melig og for seg selv som han senere i livet har vært
flink til å holde på en hemmelighet som skulle og
måtte være en hemmelighet. Han ymtet nok et og
annet om at han ville til sjøs, hadde lyst til sjøen. Men
han var yngste gutten og den eneste som var hjemme
hos moren og hun ville at en av dem i hvert fall skulle
gå den akademiske veien — bli doktor. Roald måtte
love moren dette at han skulle studere, bli hjemme.
Det huet ham ikke noe videre, men som den trofaste
sønn han var, bet han i det sure eple. Det var hardt
dette, men intet å gjøre ved.
I likhet med Henrik Ibsen begynte han så smått på
det medisinske studium, men som vår store dikter
skulle han få et annet livskall. Det ble ikke rar studerin
gen. Roald kom ikke stort lenger enn at han fikk
kjøpt et kranium. Så hendte det at moren døde i 1893.
Nå var han fri, han hadde ikke lenger hensyn å ta
til den kjære mor. Han studerte bare på hvordan han
skulle få solgt kraniet igjen. Nå hadde han jo ikke
noe bruk for det, men pedellen ved Universitetet trøstet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
