Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
26
Ro ald Amundsen som han var
flyttet benene. Kommet opp ble det nesten enda verre
utover den bratte fjellsiden mot Rollag. Stadig overende
gikk de og forsvant omtrent i en røyk av snø. Til ski
turen hørte også en rotur over Lågen. Langt om lenge
var løperne på Vegli, som de tenkte de skulle nådd
kvelden før. Det ble en natts hvil og neste morgen bar
det opp den neste fjellsiden over til Tinn Austbygd. At
ter denne dype løse snøen som det ble å slite seg fram
gjennom. På selve høyfjellet ble det litt bedre om
sider. Men så røyk det opp en kraftig vind fra vest —
rett mot løperne. De krøp da bak noen steiner og iførte
seg sine lufttette grønlandske anorakker for ikke å bli
aldeles gjennomblåste — svette som de var.
Ved middagstid nådde de opp på Dagro-nuten og
hadde da bare den dype nedstigningen til Skjervadalen
og oppstigningen Hellevassnuten og Rivsfjellet igjen før
det for alvor kunne bære nedover til Tinn Austbygd i
Telemark. Nedfarten ble ikke så liketil, mildværet gjor
de snøen kram, og skismøring hadde en jo ikke dengang.
De tre tjærebredte skiene av og til og brukte også
grønnsåpe til å smøre dem inn med. Men grønnsåpen
gikk jo snart av og så var en like ille faren. Tykke
kladder under skiene, skritt for skritt. På veien støtte
de på en liten, ussel seterbod og krøp inn der gjennom
en liten glugge av et vindu. Neste dag var varmegradene
øket til 10. Det ville da også være håpløst å forsøke
seg på å krype 300 meter til værs. Mon ikke elveisen
nedover Skjervadalen kunne være bedre? Men snøen
var ytterst tung og skiene måtte bæres. Karene sank
i for hvert skritt helt til livet. De vasset og svettet,
svettet og vasset inntil mørket begynte å falle på. De
så ingen ende på dalen, den syntes dem uendelig. Så
var det vel ikke annet enn å grave seg ned i snøen i
soveposene da? De hadde ikke mer enn tenkt tanken,
før de oppdaget en seterbod, hvor det var spor etter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
