- Project Runeberg -  Roald Amundsen som han var /
159

(1946) [MARC] [MARC] Author: Odd Arnesen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Flyferdene

159

«I seierens øyeblikk skal det ikke glemmes, at Amund
sen er ekspedisjonens skaper. Det var ham som ut
kastet ideen til å utforske polarområdet fra luften.»
President Coolidge gratulerte det norske folket
gjennom kong Haakon med «den suksess som dette
dristige foretagende av de kraftige og uforferdede
etterkommere av vikingene er blitt kronet med. Jeg
føler det som en stor glede, at en av mine landsmenn
har vært sammen med ham på denne dristige og
modige oppdagelsesreise.»
Ikke før var all festjubelen forstummet, før den grå
hverdag seg inn over vår forskers liv. Kivet og striden
meldte seg. Nobile reiste Amerika rundt uten Amund
sens vitende og vilje og holdt foredrag som var alt
annet enn ærefulle for Norge og nordmennene. Den
gamle strid lar vi ligge. Men det skal sies her, at
den bidro til å gjøre Amundsen til en innesluttet mann,
denne lave og usle strid gjorde sitt til at Amundsen
mistet den siste resten av sin lyse tro på menneskene.
Dette var hans livs største skuffelse, hans dypeste sorg.
Den motgangen isen møtte ham med i polartraktene
var for intet å regne mot den svikefullheten han fant
hos dem som han stolte fast og sikkert på. Til alt
dette kom til overmål ekspedisjonens slette økonomi,
noe som plaget ham dager og netter — ærekjær
som han var.
Det gikk så vidt i denne striden, som skulle for
mørke hans livsaftens himmel i så uhyggelig grad,
at han til slutt fant seg beføyd til å ta et oppgjør med
dem som hadde sviktet ham i en bok — den aller
siste han kom til å skrive — «Mitt liv som polarforsker».
Han tar bladet fra munnen i denne boken. Her svinger
han tuktens svepe over alt som han finner lavt og
usselt og han legger ikke fingrene i mellom.


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:48:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aoroalda/0179.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free