Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Roald
Amundsen
som
han
var
167
besjelet av den samme viljen til å nå fram som ham,
slik at all motgang møttes med smil. De skulle som
han mene at vanskeligheter var til for å overvinnes.
Det var ombord i «Maud» søndagen før julen 1918.
Høsten hadde brakt den første skuffelsen på turen:
«Maud» var ikke kommet inn i drivisen, men var
blitt tvunget til å overvintre ved kysten. Roald
Amundsen hadde sikkert fått et levende inntrykk av
at alle ombord hadde funnet seg i skjebnen med frei
dig humør, men han ønsket likevel sikkerhet for at
der ikke fantes noen misstemning ombord, at der
ikke var en eneste som gikk og ble motløs fordi fer
den ville vare så lenge.
Ved middagen denne søndagen før jul sa derfor
Amundsen noen ord, han kom så nær til å holde en
tale som noen gang ombord — taler var han ikke
begeistret for.
Han sa, at han anså dette året ved kysten som me
get verdifullt, fordi en etter det ville være enda
bedre forberedt på å gå inn i drivisen og fordi det
ga slik rikelig anledning til å samle iakttagelser fra
et lite kjent område. Han sluttet med å spørre om
noen av folkene syntes det ble for meget å ofre
et år her, om noen — hvis han kunne — ville fore
trekke å vende hjem framfor å fortsette mot målet.
Han ønsket ikke noen offentlig tilkjennegivelse av
et slikt ønske, men delte ut noen erter og bønner og
sendte en kopp, dekket med papir rundt: De som
syntes tiden ble for lang, skulle legge en bønne i
koppen, de som gjerne ville ofre dette året, skulle
slippe en ert nedi. Da koppen kom tilbake til Amund
sen lysnet hans ansikt i et varmt smil:
Det lå ni erter i koppen.
Roald Amundsens konkurranseglede var levende i
ham fra ungdommen av og til hans siste dager, om
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
