Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Roald Amundsen som han var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Roald
Amundsen
som
han
var
173
han lar lyse gjennom artikkelen. Når talen er om
hans egne ferder nevnes de knapt, han skriver kort og
godt at den og den ferden er utviklet i de siste
bøkene av «nærværende forfatter» og så godt kjent at
han ikke trenger å komme noe mer inn på den. Ja,
den som har lest hans bøker glemmer dem aldri. Spen
nende som den beste roman, fylt av humør, av hans
rike sinn. Her lærer en å kjenne mannen og menne
sket Roald Amundsen.
Forfatteren Roald Amundsen fortjener et lite
kapitel for seg. Det sterkt menneskelige kommer ofte
fram i forskerens bøker, fordi han selv var et så
rikt menneske. Hans stil er høyest personlig, meget
karakteristisk for mannen, knapp, bestemt, utvetydig,
hans framstilling lettlest og fengslende. Det er malm
og kraft i språket, preget av den harde virkeligheten.
Poetisk kan han være hvor naturfenomenene spiller
inn, hvor hans sinn fanges av synet av nordlysets
flakkende skinn. Hva skriver han ikke i innledningen
til Nordvest-passasjen:
— Enn ruger polarnattens mørke med dets drab
anter den sølverne måne og det lyslette nordlyset over
oss, men — i sør har vi merket en rødme, ennå svak
som en ungpikes kinn, men tiltagende i styrke for
hver dag. Vi vet hva det er. Det er solen som jub
lende svinger sin fakkel — alt høyere og høyere —
for å bringe sine dyrebare gjester fram — lyset og
livet. Velkommen skal du være du velsignede dag
— av natt har vi hatt nok.
Hvor og hvordan skrev så Amundsen sine bøker?
Han arbeidet raskt og solid. Før i tiden skrev han
som regel sitt manuskript med blyant og da så fint
at hans forlag måtte bruke et sterkt forstørrelsesglass.
Det gjorde ikke saken lettere at han brukte sin egen
rettskrivning — jei for jeg, sei for seg, umuli for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
