Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Roald
Amundsen
som
han
var
175
Roald Amundsen elsket ikke taler, og det er jo
ikke så underlig. Han hadde hørt så mange av dem
i årenes løp og han hadde også opplevd at når det
gjaldt, så viste det seg at talene var det de var:
munnsvær. Hans liv var handling og han kunne
med større rett enn andre holde taler. Han gjorde det
helst ikke. Det var derfor litt av et mesterstykke av
den som i 1907 fikk ham til å holde syttende
rnai-talen for folketoget på Akershus festningsplass.
Vår nye konge og Christian Michelsen og mange andre
av vårt lands spisser var til stede. Det kom en og
annen skur av regn og hagl under Amundsens tale,
men det sto jo godt til mannen. Hans tale var lyrisk
preget, men hadde også rot i virkeligheten. Da han
trådte opp på talerstolen, bruste bifallet mot ham og
med mandig røst talte han så:
«Deres Majestet!
Norske menn og kvinner!
Atter har våren holdt sitt inntog. Det spretter i
busker og trær. Det grønnes på åker og eng. De lyse
netter legger sitt demrende skjær over skog og mark,
og selve midnattssolen er begynt å kaste sin eventyr
glans inn over Finnmarks kyst.
Men det er ikke naturens vårbud i lys og farver og
spirende liv som vi fortrinsvis minnes i dag.
Vi vet det alle sammen her på plassen, like fra
Norges kronede konge til den minste barbente Espen
Askeladd, at det er minnet om historiens vårbud, slik
som det kom til vårt elskede fedreland for 93 år
siden, som har samlet oss i denne stund.
Og norske menn og kvinner fra Lindesnes i sør til
Nordkapp i nord, fra Stattlandets klippekyst i vest
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
