Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
210
Roald
Amundsen
som
han
var
gang han i 1928 dro nordpå for å redde Nobile og de
andre italienere fra isens ødeleggelse. Han solgte da
medaljene sine for å bli en fri mann. Det var modig
gjort av ham, men nedverdigende for landet. Nå skulle
i hvert fall hjemmet hans bli vernet og verget om i
framtiden — det hadde gode venner sørget for. Og
en av dem som hadde fulgt ham helt fra guttedagene
og fra han begynte sin løpebane i polartraktene, mi
nister Gade, holdt en anslående tale ved åpningen, hvor
en rekke autoriteter var til stede. Marineflygerne kret
set over «Uranienborg» under innvielsen. I talen sa
Gade blant annet:
— Jeg akter ikke å holde noen lovtale over Roald
Amundsen eller omtale hans store bedrifter. Disse er
jo så godt kjent av hver mann, kvinne og hvert et
barn i Norges land, og landet er stolt over at han som
oppdager og polarforsker på dette område utrettet alt
hva han foresatte seg og mere enn noen annen i ver
denshistorien. For Norges ungdom vil han stå som et
lysende eksempel på norsk viljekraft, mannsmot og
uforferdethet.
Jeg vil bare si noen ord om dette hjem og hva det
betydde for ham. Da han hadde fullført Nordvest
passasjen, holdt mange foredrag rundt om i verden
og avbetalt sin gjeld, hadde han bare et eneste ønske
— det å eie, på et vakkert sted, et lite hjem som han
kunne kalle sitt eget, et hjem hvor han kunne leve
uforstyrret i ro og fred. Så kjøpte han da dette, som
han ganske naturlig kalte opp etter sine foreldres hjem,
hvor han var vokset opp og skogen som han hadde
lekt i som smågutt, «Uranienborg». Meget måtte gjøres
med huset og omgivelsene, og han syntes han selv
måtte tilse alle ting for å få det som det burde være.
Da jeg således på den tiden — sommeren 1908 — for
søkte å lokke ham vekk, svarte han:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
