- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
14

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

paa verdenserobrerens tid. Aldeles som den forgyldte
elefant over apotekdøren hadde skinnet op til ære for
frøken Siebenmann, saaledes løftet nu det ærværdige taarn
paa St. Ursenkirken i Weltwil sit spir straalende mot
himlen, som om det vilde si velkommen til denne mand,
som nu for første gang saa dette yndige landskap.
Men hr. Eusebius opfattet det ikke slik, og var det faldt
ham ind, vilde der over hans smale lange og fine ansigt
gaat en av disse hyppige, lynsnare trækninger, som ingen
kunde tyde, men som nærmest tok sig ut som et
uendelig overlegent, spotsk smil.

Hr. Eusebius stod paa en knat som om sommeren
var bevokset med lyng og fine græsstraa. Men endnu
var intet grønt spiret frem, og den forunderlige
fremtoning stod merkværdig skarpt mot den mørk-violette
bakke. Han var iført en gulbrun dragt, som sat som
støpt om den smidige, middelstore, fine men muskuløse
skikkelse. Dragten hadde et usedvanlig snit, som om den
skulde stamme fra forrige aarhundrede, og passet dog
godt nu ogsaa. Frakken trang og knappet helt op til
halsen. Gamascher med gule knapper fra foten helt op
til knæet. En gul filthat paa det sorte, bløte haar. En
liten lok faldt ned over panden; den smale haand strøk
den da bort fra ansigtet, besindig og langsomt. I venstre
haand holdt han en spaserstok, som nærmest saa ut som
en ridepisk, og som hvinet naar han svang den gjennem
luften.

En liten stund blev han staaende der. Blikket fløi
hen over landskapet og søkte rolig og skarpt speidende
fra de første hus og nedover de smaa gater helt til de
allersidste. Holdningen var herskerens. Det var som
om han eiet det lille landskap, som hans blik saa
fuldstændig behersket.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0014.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free