- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
38

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 38 —

var ogsaa et som stadig beskjæftiget hende og laa hende
tungt paa sinde. Tvertimot hvad der ellers var hendes
natur, glemte hun ganske at hun hadde en fremmed for
sig. «De tror ikke hvor mine to gutters opdragelse
ligger mig tungt paa hjertet,» sa hun. «Det er ikke det
at de er saa forskjellige. Det er jo saa almindelig mellem
søskende. Man ser jo saa ofte begavede og ubegavede,
indtagende og klodsete barn i samme søskendflok. Men
at samme mors kjærlighet skal omfatte begge like varmt,
og at de begge skal føle at de har den samme plads hos
hende det er det vanskelige».

Hr. Eusebius la sig tilbake i stolen og pillet paa
stolarmen med sine smale, nervøse fingre.

«Jeg forstaar», sa han, «De forsøker at være ret-
færdig i Deres kjærlighet. Og det falder Dem ikke
altid let».

«Netop», sa fru Anna. «For den ene av mine gutter
er livet en lek. Han vinder alle mennesker ved sit
elskværdige væsen, sin begavelse og aabenhjertighet.
Han har øine som drikker ind skjønhet, og hænder, ord
og tanker til at gjengi det. Den anden er langsom,
tungvint og sky. Det føles altid som en tvang og en
pine for ham, naar han skal vise en venlighet, og alting
falder ham tungt. Han ser først tingene, naar andre sier
til ham: saa og saa synes vi det er. Og nu er han
begyndt at maale avstanden mellem broren og sig selv:
Han elsker Theodor. Jeg er sikker paa det. Jeg vet
jo hvor glad han var i ham, da de var smaa, og den
samme følelse ligger paa bunden fremdeles. Men der
er kommet noget andet til, og det har faat en saadan
vekst». «Avind», lød det med en skarp og allikevel
dæmpet stemme, En slags hvislen.

Der kom et uvillig uttryk i fru Annas blik, men

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0038.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free