- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
39

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hun fortsatte: «Vi forældre, vi staar jo mellem dem
begge. Vi søker, som De siger, at være retfærdige,
men det er saa uundgaaelig at vi hos det ene barn
finder mer anledning til ros, hos det andet til daddel.
Hvordan skal det nogensinde kunne lykkes os at forme
vor ros saaledes at den ikke kommer til at føles som et
stik av den anden, eller vor daddel saaledes at den vi
irettesætter, i dadlen føler vor kjærlighet og omsorg?»

Hr. Eusebius la sig tilbake i stolen og spriket med
fingrene. «Dette hører til det skjulte netverk som ligger
paa bunden av alt liv. Det bestaar av utallige fine
traade som selv den mest klartskuende og mest vel
menende bare filtrer endnu mere sammen, naar han for-
søker at greie dem ut fra hinanden. De bør ikke umake
Dem med det, De heller, fru Schuppiger. Det nytter
ikke. Nytter ikke».

«Nytter ikke. Nytter ikke», vedblev han at sitte
og si hen for sig, med en eiendommelig stemme, som
om det var omkvædet paa en sang.

Fabrikherren kom drivende ind i stuen i det samme.
«Jeg har staat og hørt paa Dere», sa han. «De har
snublet over min kones yndlingstema», vendte han sig
brummende til hr. Eusebius, «og har hun først faat Dem
dit, slipper hun Dem ikke saa let. Forresten mener
jeg at man ikke skal blande sig altfor meget i den
slags ting. Livet opdrager. Vi behøver ikke at fuske
det i haandverket».

Hr. Eusebius reiste sig langsomt op, Hans skikkelse
spændte og tøiet sig som en fin sterk fjær. «Livet er
en hensynsløs opdrager», sa han. «Det spør ikke efter,
om dets elev gaar tilgrunde under opdragelsen eller
ikke».

Saa anslog han pludselig den lette, selskabelige

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0039.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free