- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
92

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 92 —

og mit spil tilbake til mit takkammer, som jeg var ut-
gaat fra.

Mellem byens folk blev jeg atter bare apotekermed-
hjælperen.

Det var et tilbakeskridt som saaret mig i min
ærgjerrighet, men jeg sa mig selv at jeg var uten skyld,
og min gode samvittighet hjalp mig til en ro i hjertet,
som kanske allikevel har været en ulykke for mig. Og
saa hadde jeg jo Sophie. Der i huset og for hende
spilte jeg jo fremdeles, og det forekom mig som om hun
gjerne hørte paa mig og interesserte sig for min musik
som før. Nu som før fik jeg lysende, hemmelige blikke,
nu som før næredes mit mot av faste tryk av den lille

«haand. Men snart begyndte det at bli mig paafaldende,
at min ven og kamerat, Fritz, nu forholdt sig kjøligere
og kjøligere, naar jeg spilte. Engang overrasket jeg
ham i at han smilte mot Sophie paa en forunderlig
maate. Det var et smil som forfærdet mig. Det røbet
min vens mangel paa oprigtighet. Det saa ut som om
han vilde lokke søsteren med paa sin ringeagt for min
musik. Dette var en anelse jeg snart fik bekræftet.
En dag som Sophie var tilstede, erklærte han sig. som
en begeistret tilhænger av den nye musikretning, og han
overgik sig selv i overlegen spot over mine gammel-
dagse anskuelser. uten at jeg derfor kunde ha noget at
beklage mig over.

Sophie deltok ikke stort i diskussionen. Hun motsa
ham ikke egentlig, men gav ham heller ikke ret. Og
hendes væsen like overfor mig blev uforandret venlig
og gjennemstrømmet av en hemmelig varme.

Saa blev der tale om at hun skulde til Paris for at
besøke en slegtning, og pludselig fik jeg høre at reise-
dagen var bestemt. Det var en sorg, men alt blev bedre

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0092.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free