- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
93

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

igjen, da Sophie ved avskeden paa stationen viste sig
saa forunderlig bevæget. Gang paa gang saa hun paa
mig med vaate øine. Det forekom mig at hun aldrig
saa tydelig hadde latt mig se sin kjærlighet, og jeg gik
hjem som det lykkeligste menneske, trøstet ved viss-
heten om at Sophie snart vilde skrive til mig som hun
hadde lovet. Snart kom der ogsaa et kort. Det kom
saa snart at dette holdt mig skadesløs for det magre
indhold, som kun meldte hendes lykkelige ankomst til
verdensstaden. Og saa gik der noksaa lang tid, førend
der fulgte et brev. Men efter fire ukers forløp kom der
dog et, med en utførlig beskrivelse av reisen og op-
levelserne i Paris. Det var langt og godt skrevet. For-
fatterinden saa verden med klare, muntre øine, og hun
hadde let for at fremstille det hun saa. Jeg hadde aap-
net konvolutten med bankende hjerte. Efter læsningen
sat jeg med en følelse av vemod og stirret ut i det
tomme rum. Det var som en stil fra skolens høiere
klasser, ingen undertone som jeg alene kunde høre. Jeg
læste brevet om igjen — den var der ikke. — Den dag
søkte jeg gang paa gang forgjæves efter Fritz. Ellers
pleiet han jo som oftest komme og hilse paa mig naar
han var hjemme — men nu fandt jeg ham ikke, og fik
saaledes ingen anledning til at tale om Sophie.

Der gik nogen dage, og det begyndte at gaa op for
mig at det ikke kunde gaa naturlig for sig, at Fritz var
saa vanskelig at træffe. Det gik ogsaa op for mig, at
hele familien var blit merkbart kjøligere mot mig. Der
faldt som skjæl fra mine øine. Det drog efter med mig,
at denne kulde var begyndt en tid før Sophies avreise.
Og nu blev jeg opmerksom paa mange smaa træk.
Min principal var utaalmodigere mot mig end før —
«ofte litt opfarende, og Fritz undgik mig paa en saa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0093.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free