- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
97

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

man kalder et faktotum et menneske som er halvt
maskine, halvt tænkende væsen — og hvis punktlighet
og ufeilbarhet man vænner sig saaledes til, at man blir
som klokken i stuen. Men forunderlig nok; jeg følte
mig tilfreds. Om det nu var livets regelmæssighet og
mangel paa begivenheter som gjorde det, nok er det,
smerten over det tapte svidde mindre og mindre, og
jeg slog mig tilro i bevisstheten om at opfylde mine
hverdagspligter og skjøv ønsker og forhaabninger i bak-
grunden. Da nu livet hadde fældet mine to forhaab-
ningens trær, som jeg i mine fremtidsdrømme hadde
set vokse saa høit mot himlen, tapte jeg nok for det
første lysten til lignende himmelstræbende plantninger,
men siden hadde jeg heller ingen trang dertil. Jeg hen-
levet mine dage, og det forekom mig at jeg hadde til-
egnet mig nogen visdom. Og jeg sier nu til mig selv,
at et liv i det stille kanske er det eneste rette, kanske
er den største lykke vi mennesker kan naa. Der gives
ingen anden ulykke i verden end den menneskene volder
hinanden. Vel altsaa den som kan og vil være ensom,
som ikke blander sin skjæbne med andres og ikke træk-
ker andre ind i sin, som ingen misunder og ikke gir
nogen grund til misundelse. Ut fra denne jevnhet eller
kanske dorskhet kan jeg nok forklare Dem, hvorfor jeg
heller ikke næret mindste haab om at faa kjøpe dette
apotek skjønt jeg virkelig har lagt mig saa vidt til-
bedste, at jeg kunde blit en selvstændig mand.

Gotthold Stillfried tidde. Hr. Eusebius sat som han
endnu lyttet til hans ord. Dette menneske led ikke av
den sot som fortæret dette lille Weltwil, den sot som
gaar gjennem den hele store verden.

Stillfried vilde gaa.

Da reiste ogsaa Eusebius sig.

7 — Apotekeren fra Weltwil.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0097.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free