- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
99

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Eusebius blev en stund staaende og glædet sig ved
synet av det slanke, vakre menneske med den lyse
haarlug nedover den kloke, brune panden. Men Christian
opdaget ham og holdt op med sit arbeide. En endnu
sterkere rødme spredte sig over hans ansigt. Besøket
var ham ubehagelig. Han kunde aldrig vægre sig for
en viss sky likeoverfor Fuchs, men han behersket sig og
spurte ham høflig, hvad der førte ham hitop. Den ved
som skulde sælges laa under et skur, og Christian tilbød
sig efter en kort underhandling at vise gjesten den.
Han kastet øksen paa nakken, tok trøien ned fra en
gren og gik foran ham gjennem rydningen bort til veien.
Her kom de i samtale. Snart spurte hr. Eusebius efter
Christians far. Den anden blev overrasket ved spørs-
maalet og svarte uvillig: «Nu kommer han snart hjem».
«Saa er han blit bra»? spurte hr. Eusebius. En pludselig
opvældende glæde løste Christians tungebaand. Han
fortalte at kuren hadde været merkværdig heldig; hans
far var blit ganske ung igjen; han var med paa utflugter,
ja hadde endog besteget et par fjelde. Ja det saa virke-
lig ut som det hadde været en foryngelsens kilde for
ham, han hadde endog faaet øie for vakre unge piker
og det laa jo ellers ikke for ham. Det var morsomt,
ja næsten rørende at se paa Christian, mens han for-
talte dette. Der kom et saadant vakkert varmt smil
om munden, og samtidig holdtes han tilbake av en viss
forlegenhet, saa at der kom noget rent og blufærdig
over hans ord. Kun hr. Eusebius” skarpe øre hørte en
svak forundring under tilfredsheten. Det var som om
noget i Blochingers brev hadde git ham stof til efter-
tanke. Han spurte hvad han kunde mene, men Christian
vilde ikke ut med sproget.

De var nu kommet hen til skuret og stanset der.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0099.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free