- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
139

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

guldbrillerne. Der var noget særdeles flinkt og paa-
gaaende ved det bleke, velbarberte ansigt med den lille
korte mustasje og de graagrønne øine.

Det var et billede at se de to mænd likeoverfor
hinanden. De hadde begge en forunderlig evne til at gi
sig saadan som de ikke var, og de hadde begge en sterk
tilbøielighet til at holde andre mennesker for nar.

Men Schwarz blev pludselig alvorlig, og der kom en
viss hjertelighet i hans stemme: «Nei, alvorlig talt, De
har ganske ret. Der stikker noget i denne Felix Weiser.
Ellers kan De nu faa gjøre hans bekjendtskap, hvis De
har lyst. Han er her tilfældigvis. Hans bror arbeider
paa vort trykkeri, og han selv sitter derute i vente-
værelset med et tykt romanmanuskript. Kanske gaar
han med sin vordende berømthet under armen, og De
gjør rettest i at ta ham i øiesyn nu, før den stiger ham
til hodet.»

Han trykket paa en elektrisk knap og bad tjeneren
vise hr. Weiser ind. Saa vendte han sig til Eusebius:
«Det er forresten ikke første gang De har set noget av
Weiser. Han har i flere maaneder figureret i vore spal-
ter — til fryd for vore abonnenter.»

Han aapnet en skuffe og tok ifleng en haandfuld
breve frem: «Se her — bare Weiser-lovprisninger,» sa
han. «Hvis han fik læse dem, vilde han allerede imor-
gen lægge sin borgerlige stilling paa hylden — han er
folkeskolelærer oppe i en av landsbyerne.»

«Jeg tænkte ogsaa efter, hvor det var jeg hadde set
navnet,» svarte Eusebius. «Nu husker jeg det. Men
intet har fængslet mig som denne skisse.»

«Han vokser,» svarte dr. Schwarz kort. «Forresten —
han har gjort mig uhøflig, den grønskollingen. Jeg har
slet ikke spurt, hvad jeg skylder æren — —.>

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0139.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free