- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
150

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Da han nu strakte armene ut mot den, sprang den
saa høit at han uten at ha ment det kom til at slaa
armene om den og klemme den ind til sig. «Slik staar
han altid og lurer paa mig, naar jeg kommer hjem. Han
er saa godt opdraget. Han vet han ikke har lov til at
gjø. Men han er saa — ja han er mindste barnet vort,
om det gaar an at si slikt om et ufornuftig kreatur.»

Dyret slikket hans haand og saa op paa ham, og
han saa ned paa den med sine mørke, melankolske øine.
Og der vaktes som litt glæde og varme i ham ved denne
hundens hilsen. Det var merkværdig at se, hvordan den
brøt igjennem det tunge og trykkende alvor. Men han
slap snart hunden ned igjen, børstet av sig og rakte
hr. Eusebius haanden og takket for følget.

«Jeg haaber jeg aldrig mer skal komme til at bli
Dem noget skyldig,» sa han i en lettere tone, som om
hundens velkomsthilsen hadde sat ham i bedre stemning.

Ami var imidlertid løpet ut paa gaten og snuset litt
her og der.

Eusebius vendte sig for at gaa. I det samme blev
han blændet av lysene fra en bil som kom kjørende
med svær fart. Han hørte Råber kalde paa sin hund,
men samtidig hørte han som et skrik der gik over i en
piping.

Bilen for videre. Eusebius hadde gjenkjendt fabrik-
herre Schuppiger.

Hr. Eusebius gik et par skridt tilbake. Thomas
Råber stod endnu under lykten og kaldte paa sin hund.
Han var endnu blekere end ellers og stirret med et
hjælpeløst uttryk ned over gaten, der hvor der var mør-
kest. Hr. Eusebius gik like bort til et bestemt punkt i
dette mørke. Han bøiet sig ned. Der laa hunden. Det
hvite lys fra bil-lykterne maatte ha blændet den, saa at

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0150.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free