- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
154

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

det vakre, kraftige legeme gik der en mægtig bevægelse
— av livstørst og fortvilelse.

Far og søn stirret paa hende og kunde ikke faa et
ord frem. Men hr. Eusebius, som sat skjødesløst lænet
op til væggen, knep øinene sammen og betragtet hende
med spændt opmerksomhet gjennem de smale snit.

Christine kom hen til bordet og la sig over det,
hen mot faren. XKanske var hun bange for ham og
syntes selv hun hadde forglemt sig. Hun talte roligere,
men fremdeles med kort pust. «I skulde følge os en-
gang, far. I skulde det. Der i samfundet faar I høre
hvad vi er, og hvad de andre. Vi — aa slike stympere,
og de andre er — guldkongerne. Der faar I se den
nakne elendighet. — Slik som vi har det. I har jo aldrig
villet gaa ind paa det. I ser bare det bedste — I er
saa altfor god av jer, far. I føler ikke hvor fattige vi
er — fattige — og ulykkelige |»

Taarerne brast ut av øinene paa hende. Saa vild
hendes tale hadde været, var nu hendes graat. Hun
søkte at opfange taarerne med hænderne, men det var
ikke længer taarer, det var en flom, og bordet blev
vaatt.

«Graat da ikke saa,» sa Råber med et blik hen paa
apotekeren, som om han vilde be datteren huske paa at
ta sig sammen like overfor den fine herre og gjæst.
Men hans øine stod store og forundrede i hans ansigt.
For første gang dæmret det for ham, hvorledes barnene
følte fattigdommen i hjemmet. For første gang saa han
ogsaa den sandhet der var i sammenligningen mellem
hans forhold og fabrikherrens. For første gang veiet
han dem mot hinanden.

«Hun har ret,» tok nu Georg atter ordet, han og-
saa vred, likesom tændt av ’søsterens utbrud. «Han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0154.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free