- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
155

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 155 —

derborte og vi — det er som nat og dag. Og forlanger
nu vi endelig engang litt av lyset, skulde ingen fortænke
os i det.»

«Nei det er sikkert,» sa hr. Eusebius.

Det var forunderlig med denne bemerkning som kom
fra en som hadde sittet saa aldeles stille. Det lød som
en hvisken efter den høirøstede scene, men alle vendte
sig uvilkaarlig om til ham.

Georg var avvæbnet og beroliget gjennem dette
medhold. «Det er jo ikke saa meget vi forlanger,» sa
han tam.

Men faren reiste sig og gik atter hen til sin hund.
Der foregik en sterk kamp i ham. Hele sit liv hadde
han levet i god forstaaelse med sin arbeidsgiver. Var
der noget galt med en maskine, saa het det: «hent
Riber.» Skulde et eller andet repareres oppe i huset,
visste han nok hvem de sendte bud efter. «Råber er
tusenkunstner,» sa fru Schuppiger. De to gutter kom
og stod og saa paa ham, naar han arbeidet, og han
hadde været godvenner med dem, siden de var ganske
smaa. Men var der noget iveien med arbeiderne, eller
vilde de vite, om en mand dudde til noget, eller hadde de
faat høre om skrikende nød et sted, da hadde ogsaa
Schuppiger mer end en gang sendt bud efter ham. «De
er en forstandig og bra mand, Råber. Jeg vilde gjerne
snakke litt med Dem. Kan De gi mig oplysning om
det og det?» Har — nei han hadde aldrig hat grund
til at klage over Schuppiger. Han gjorde ikke mange
omstændigheter, det var sandt, var undertiden grov og
lot en føle hvem han var, men gjorde en ham en tjene-
ste, var ikke han den som blev en noget skyldig. Og hvert
nyaar bar han en pen liten pengesum hjem fra kontoret
som erkjendtlighetsgave. Men nu — nu sa de, at det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0155.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free