- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
166

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 166 —

bryst hævet sig under et dypt aandedrag. Han sa sig
selv, at navnet hadde aldrig staat der med saa stor ret
som nu, og atter sa han sig selv, at det var som om
de forfædre, som hadde git huset navn, maatte hat en
anelse om den lykke som engang skulde bli tilhuse der.
Han gik ind og fandt sin kone — som altid paa denne -
tid av dagen — ifærd med at dække bordet. Hun gik
frem og tilbake mellem stue og kjøkken, iført et broget
kjøkenforklæde. De gav hinanden haanden. Ogsaa
munden bød Fritz Blochinger hver gang sin unge kone,
og hun løftet venlig og rødmende sine læber mot hans.
Saa spurte hun, hvordan det var gaat med arbeidet, om
han var træt, og sa hvilken deilig dag det hadde været.
Saa lot hun vel et ord falde om husholdningen, og der
kom vel ogsaa en liten munter beretning om den gamle
piken, som var. blit i huset, og hvis smaa egenheter
hun gjerne bar over med, fordi hun var saa arbeidsom
og tro. Det var hver dag næsten det samme væsen,
de samme ord. Kanske laa netop deres fred og glæde
i denne ensformighet.

Naar bordet var færdig, pleiet Blochinger selv at
rope Christian ind fra fjøset, laaven eller marken. Det
faldt sig saa at han siden brylluppet altid maatte ropes
ind og aldrig kom før, der blev ropt paa ham. Han
hadde det saa travlt, sa han. Mange ganger visste han
udmerket godt, at nu var det spisetid, at han kunde
rusle hjemover og komme tilbords akkurat præcis, men
han sa sig selv, at faren maatte ha lov til at ha et par
øieblik alene med moren først. Ganske hemmelig —

og endogsaa skjult for ham selv — var der en anden
grund: han vilde ikke overraske forældrene ved nogen
fortrolighet.

Maaltiderne var en fornøielse for dem alle. De

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0166.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free