- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
196

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 196 —

og her stod han mangen aften og hang, som om hån
ventet paa noget.

I dette hus bodde Silvia Manstedt. Hendes far
var en tysker som netop hadde kjøpt huset og hver
dag reiste ind til hovedstaden, hvor han hadde sin for-
retning. Undertiden stod Silvia bak gardinet oppe i
dagligstuen og saa ned paa gaten og saa hvordan Richard
gik forbi og stadig kom tilbake. Saa hændte det at
hun ogsaa gik ned, især naar det var mørkt, lot som
om det var tilfældig, og stanset et øieblik hos ham og
passiarte. Hun hadde en rap liten tunge og gjorde sig
gjerne lystig over en eller anden. Richard indskrænket
sig i regelen til ja eller nei. Det var ogsaa altid hans
skyld, naar det tilslut blev stop. Helt forskjellige følelser
drev dem til hinanden, og Richard var ikke klar over
sine. Theodor hadde engang ertet ham med Silvia.
Og mange ganger hadde han uklare forestillinger om at
han vilde gjøre noget stort, Silvia til ære, og at han
engang vilde gifte sig. Men det var kun vaakne drømme.
Mellem dem og virkeligheten var endnu ingen bro. Det
var kun en ubeskrivelig uro, en underlig magt i ham,
som jaget ham avsted og ikke lot ham i ro ved noget
arbeide, men altid drev ham til det hus, hvor Silvia
bodde. Men hun droges imot ham av nysgjerrighet.
Hun var tidlig voksen, og hun hadde av naturen en
sterk trang til at behage og la skolegutter og andre
gjøre kur til sig. Det smigret hende at Richard gik
saadan efter hende, og hun hadde sin fornøielse av at
gyde olje i ilden. Der kunde gaa smaa ryk gjennem
hende, naar hun saa Richard staa ved gitteret, eller naar
hun selv stod nede hos ham. Ofte blev stemmen bløt,
og øinene fik sterkere glans end ellers. Hun la hæn-
derne sammen paa gitteret og trykket ansigtet imot det,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0196.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free