- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
219

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XXI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

salene, de saa ting de i virkeligheten ikke kunde se.
De søkte i skapene og forsaa sig paa herligheterne der.
Der var kommet hunger efter bytte i dem.

Senere visste ingen at forklare hvordan det hele
var gaat for sig.

Murringen og knurringen øktes, eftersom det ene
ord tok det andet, den ene éd tændte den anden.
Murringen steg til skrik, skriket til hyl. Bevægelsen
grep alle, saa alle skrek med, alle hylte med.

Politiet hadde tat opstilling ved huset og søkte nu
at danne en kile mellem det og mængden. Men skaren
vokste og den blev fast som en klump. Først hadde
politiet kun at verge sig mot skuldre som truet med at
trykke dem fast mot muren. Men da de nu maatte
verge sig med næverne, kom armer og næver i bevæ-
gelse ogsaa paa den anden side. De strakte sig iveiret,
tunge, kradsende. Konstablerne blev slynget tilside. De
maatte vige, hvis de ikke vilde kvæles. En, et ungt
menneske med bjørnekræfter, blev staaende længer end
de andre med ryggen op mot husvæggen og verget
sig længer end de andre. Men klørene naadde op til
halsen paa ham. Nu fik de fat i strupehodet. Nu rev
de ham i haaret. Han stønnet og brølte og fik haanden
ned paa sabelheftet. Men neppe hadde han faat sit
verge ut av skeden, saa holdt fire hænder ham fast.
«Vent bare! Det skal Du faa igjen».

De kom over ham som vilde. Nu hadde de
ham paa jorden. Nu under føtterne. Han var den
første som blev paa pladsen denne ulykkesdag.

Imidlertid hadde de stormet de par trappetrin op til
havestuen. Georg Råber blandt de første. Over deres
hoder fløi der stener mot ruterne fra dem som var bakerst
i flokken. Det klirret hist, det klirret her. Et fryde-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0219.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free