- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
264

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XXV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

om 264 —

Det rykket i Christians skuldøe, og han sat over bor-
det med overkroppen bøiet forover og lutende hode.

Blochinger reiste sig. Først kom heftighet over søn-
nens uvante forstokkethet. Saa suset en hærskare av tanker
gjennem hans hode. Kunde gutten ha noget paa sam-
vittigheten ? En eller anden ungdomsstrek. Noget galt?
Eller kanske gik det slet ikke mellem ham og stedmo-
ren, og de forstilte sig for hans skyld, for at han ikke
skulde bli bedrøvet. Eller — eller — likte de hinanden
bare altfor godt? For anden gang kom disse tanker, som
var en mistanke. Smaa træk og hændelser dukket op i
mindet og gav tanken ret. Og da nu denne tanke vandt
fast skikkelse, tok han sig ogsaa tilrette med den. Hvor-
for skulde det være umulig? De var begge unge men-
nesker som enhver maatte like, og — de var bragt saa
nær sammen, og — saadant hadde man hørt før — de
hadde nok verget sig mot det — det var han sikker
paa. Derfor — ja det var kanske derfor han vilde væk.
Og — da hadde han jo selv skyld. Han skulde ha
tænkt paa dette, før han tok en ung hustru. Han had-
de jo selv beredt jordbunden for noget saadant som dette.

Han merket nu at der hang en mørk sky over hans
hus. Allikevel blev han lettere om hjertet, idet han
mente at forstaa hvad det var. Den fare man kjendte,
kunde man verge sig mot. Han gik atter til Christian.
«Hør nu,» sa han strengt og tok om ham med haarde
hænder. «Nu ber jeg dig for sidste gang om forklaring.
Er du kommet i skade for at gjøre noget galt? Et
menneske kan bli saa forvirret at det ikke vet av hvad
det gjør. Si mig nu hvad det er. Du vet jeg har væ-
ret god mot dig saa længe jeg hadde min glæde av dig.
Jeg vil heller ikke svigte dig, om du skulde være kom:
met paa gale veier.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0264.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free