- Project Runeberg -  Apotekeren fra Weltwil /
280

(1917) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XXVI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 280 —

«Aareforkalkning vel?» svarte Stillfried. «Hvad
skulde det ellers være ?»

«Indre forfald,» svarte apotekeren og hadde vel for-
klart sig nærmere, hvis ikke baade hans og hans provi-
sors opmerksomhet var blevet optat av et par haand-
kjærrer med forskjellig husgeraad, som netop stanset
foran apoteket.

«Der har vi netop Råber,» sa Stillfried.» Nu flytter
han herfra.»

«Blir nødt til det,» bemerket Fuchs kort. «Hvad
andet har han at gjøre, naar baade han og barnene er
baade arbeidsledige og bankerot, og sønnen har faat
tugthusmerket paa sig?»

Det var vel for Thomas Råbers skyld at toget nu
holdt stille. De forløpne maaneder hadde forandret ham
forfærdelig. Klærne hang om hans avmagrete skikkelse.
Vildt og forvirret stod det kulsorte skjeg om det elfen-
bensfarvete, magre ansigt. De brune øine laa dypt i
hulerne og han saa sig om, sky og mørk. Det saa ut
som om pusten var blit kort, ti han støttet sig nu op
mot vognen med tungt arbeidende bryst. Engang hadde
hans ydre været et billede paa orden og pyntelighet.
Nu saa han slurvet og ufjelget ut, og i ansigtet hadde
han dette uttryk av en hemmelig tørst som smugdrik-
keren faar. Ved siden av faren stod barnene. Sønnen
var fremdeles merket av fængsel og sygdom. Men kraf-
tig var han fremdeles, og han stod bredsporet midt i
gaten paa sine sterke ben. Christines brune haar fløi
for vinden. Hun hadde bundet et broget tørklæde om
hodet, men det var faldt ned i nakken, og vinden lekte
med det som den lekte med haaret og med den tynde
kjole. Som alt viftet og flagret paa hendes person, saa-
ledes flagret Christines sind. Hun var den eneste som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 16:31:00 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/apoteker/0280.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free