- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
156

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I\i ordostpassagen

er utpræget paa nord- og vestsiden, findes den mot øst? og hvordan er
de forskjellige høidedrags forløp mot syd? Dette vil de kunne løse. De
medbringer samme utstyr som sidst av astronomiske, magnetiske,
meteorologiske instrumenter samt fotografiutstyr. Den anden ekspedition
bestod av Sverdrup og Knudsen med «Pitskinimislæden» og de tre bedste
av de hjemmeværende bikjer. De var utstyrt for 10 dager. Hensigten med
denne ekspedition var at faa halvøens nordkyst kartlagt med størst
mulig omhyggelighet og Kap Tscheljuskins beliggenhet med sikkerhet
fast-slaat. Naturligvis spiller det ingen større rolle, om disse øde strande
heroppe er avlagt med haarfin nøiagtighet. Men, naar talen er om
beliggenheten av kontinentets nordligste begrænsning, da synes jeg, man
bør utføre dette saa nøiagtig som tid og forhold tillater.

Kap Tscheljuskin ja. Hvilket samtaleemne har det ikke været? Vi
passerte det første gang 9. september 1918. Forholdene var saaledes
dengang, at vi ikke hadde anledning til nogen finere navigering. Vi maatte
udelukkende rette os efter, hvad is og storm bød os. Da vi derfor passerte,
hvad vi trodde var det nordligste land, og til og med saa en svær varde
der, var vi ikke et øieblik i tvil om, at det var Nordenskiölds varde paa
Kap Tscheljuskin. Vistnok sier Nansen, at han ikke kunde se den i
kikkert, men det tilskrev jeg den grund, at «Fram» var længer fra kysten
end vi, og at varden stod mot det mørke bakland og saaledes var meget
vanskelig at se selv paa nær avstand, — umulig fra længere. Min første
mistanke til Tscheljuskinvardens egthet fik jeg sidst høst, da Wisting
og Hanssen efter en tur derop kom tilbake og meddelte at varden ingen
meddelelse indeholdt. Dette lignet saa litet den erfarne og omtænksomme
Nordenskiöld, at den første tvil slog sin klo i mig. Men da Hanssens og
Wistings beskrivelse av stedet passet godt med Nordenskiölds, lot jeg
imidlertid tvilen ta sig en lur. Men min natur er saadan, at har først
en tvil faat anledning til at snike sig ind, saa maa jeg absolut se sort
paa hvitt for at faa den fjernet igjen. Det materiale, de medbragte fra
sin første slædefærd i aar, kastet et nyt lys over spørsmaalet Tscheljuskin.
Da Sverdrup hadde bearbeidet de hjembragte data og derefter tegnet
kartet, viste det sig, at dette avveg noksaa meget fra Nordenskiölds,
mindre fra det russiske og mindst fra Nansens. Landets utseende
stemmer heller ikke ganske. For engang for alle at klargjøre dette spørsmaal
saaledes, at det ikke mere kunde opstaa nogen tvil, medbragte Sverdrup
det astronomiske universalinstrument, som blev gjort til den første
«Fram»-færd. Det var vistnok en tung herremand at slæpe med, men naar det gjaldt
saavidt meget, fik man bøie sig. Dette instruments vegt alene er 36 kilo.

156

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0188.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free