- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
157

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Vaar og slædereiser

Veiret var ikke førsteklasses, da de drog avsted den 1. mai kl. 10
formiddag. Det blaaste en fiisk NO-lig vind med snefok. Helt usigtbart
var det dog ikke da. Senere ut paa dagen tiltok vinden i styrke, samtidig
som foken blev tættere og veiret helt usigtbart. Det samme veir holdt
sig nogenlunde ens baade 2. og 3. mai. Men natten til 4. øket nordosten
paa til storm, som løiet av den følgende dag. Det var sandelig en uheldig
begyndelse, men jeg trøstet mig med, at opholdet i en sovepose ikke er
den værste plads, saalænge man har mat nok og kan kunsten at sove.

Imidlertid gik livet ombord sin vanlige gang. Jeg hadde en hel job,
da jeg den 5. skulde hen i det magnetiske telt og observere. Vi har denne
som forrige gang faste dager for samtidige observationer. Sneen hadde
føket helt op til mønet og stængt indgangen med en solid mur, som tok
Olonkin og mig lang lid at fjerne. Merkelig med naturen. En saadan
storm, som den sidste, kommer som regel ikke bare som en forstyrrelse
i de meteorologiske forhold. Baade tidevandsregistratoren og de
magnetiske instrumenter viser en general forstyrrelse over hele linjen.
Tide-vandskassen har git voldsomme utslag. Likeledes det registrerende
in-klinatorium. Den 3. til 5. søkte jeg at faa absolute magnetiske maalinger,
men naalen danset med en saadan hastighet, at det var haabløst.

Jeg har gjort en iagttagelse i disse dager, som jo kan synes litt
merkelig, den nemlig, at temperaturen i teltet for magnetiske
observationer, som er sydd av tyndt hvitt dunlerret, er betydelig høiere end ute,
og det skjønt himlen er tætt overskyet og der blaaser kuling fra NO med
en temperatur av 14°. Paa den dag var temperaturen i teltet præcis
nul, da jeg kom ind, og under observationen gik den op i -f 5°. En
anden dag, da det var stille med en temperatur av -f- 12, men tæt
overskyet, saa tæt, at man ingen anelse’hadde om, hvor solen befandt sig,
var der flere varmegrader i teltet, da jeg kom ind. Under observationene
steg temperaturen op til -)- 12°. Den 9. mai gjorde jeg nøiagtig samme
iagttagelse under en frisk bris fra NO. At temperaturen i et telt stiger ved
solstraalens direkte berøring er naturlig nok og let fattelig. At den gjør
det samme uten direkte straaleevne, maa selvfølgelig være naturlig nok,
eftersom det sner. Men det virker forbausende paa en ikke fagmand. —
Den eneste rimelige forklaring er, saavidt jeg kan skjønne, at solen paa
denne aarstid har magt nok til at sende sin varme gjennem skylaget og
virke som en avdæmpet direkte straale. Sverdrup gir mig vel en forklaring
paa det, naar han kommer igjen.

Det hænder ikke ganske sjelden, at instrumenter maa istandsættes,
ja endog forbedres, og begge deler greier Sundbeck, hvor indviklet det

157

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0189.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free