- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
289

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

V i nt e r l i v e t

gryte, og et stort fat dampende kjøtstykker bringes ind i soveteltet. Konen
i huset deler disse ut efter alder og værdighet; man tar sit stykke i
haanden, biter til og skjærer av i passende avstand fra munden. Jeg tænkte
ofte paa de mennesker, som sier, de liker sig bedst, naar de faar et
stykke bif i den ene haanden og en potet i den anden; de maatte sikkert
like sig udmerket godt blandt tsjuktsjerne, hvis de kunde gi avkald paa
poteter. Benene blir gnaget omhyggelig av, men selv om man leverer
dem fra sig aldrig saa blanke, saa finder konen oftest en liten kjøt- eller
senetrevl paa dem endda. Er man saa mæt, skraper man fett o. s. v. av
fingrene med kniven og faar en græsdot eller et stykke skind til at tørke
sig paa. At tørke fingrene paa de skind, man sitter paa eller paa klærne,
er meget almindelig.

De avgnagede ben samles sammen og knuses for at koke alt fett ut
av dem; benknusehammeren svinges stadig av de unge koner. Denne er
meget enkel, en avlang sten som er surret med remmer til et kort
træskaft. Benene knuses mot en flat, rund sten, som ligger i et stort fat
av storsælskind. De ben, som er fri for fett, brændes snarest. Fettet,
som utvindes av benene, er meget godt, hvitt og fast. Det spises til magert
kjøt eller brukes til belysning istedenfor tran.

Tsjuktsjernes frokost er omtalt før — koldt kokt kjøt med
sove-teltsmak. I løpet av dagen spiser de gjerne en eller flere ganger kokt
eller frosset kjøt, alt eftersom det kommer fremmede, eller som det passer
for husets folk. Barnene faar oftest blodsuppe en gang i løpet av dagen,
kokt blod, hvori der er blandet ophakkede stykker av renens mavesæk
og fett. Dette er en ret, som 6—8 aars smaapiker lager selv, men som
ungguttene ogsaa sætter stor pris paa. Naar den er færdig, heldes en
del ut i et flatt fat, og guttene lægger sig paa maven rundt dette og spiser
som hunder, mens smaapikene spiser med hændene av gryten.

Smaapikene maa «gaa i huset», saasnart de kan gaa støtt. Gregorys
mindste, vesle Tangakua, som er knapt 4 aar, rister lever over glørne
med stor sakkundskap.

Spædbarnene lever udelukkende av morsmelken, til de er vel
aars-gamle, og faar saa litt kjøt kokt eller frossent ved siden av. De vænnes
ofte først av naar de er mellem 3 og 4 aar.

Naar en tsjuktsjer skal kjøre paa en længere tur, utstyres han med
en slags pemmikan, «prærem». Kokt kjøt tørkes, bankes ganske smaat,
blandes med varmt flytende fett til en tyk grøt og lægges ut, til det stivner.
Det er kraftig kost, som smaker fortrinlig i kulden. Som reiseniste
anvendes desuten ogsaa tørket kjøt, som spises sammen med renfet.

289

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0341.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free