- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
323

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Handel, lov, ret og k j ærlighet

er ofte ikke av glas, men en svær isblok, som er frosset fast i
vinduskarmen. Gjennem et slikt vindu kan man ikke se ut, men det var
forbausende hvilken mængde lys en 10—15 cm. tyk, melket isblok slåp
igjennem. Helgenbilleder mangler ikke i noget hus. De russiske huser her
nord er enkle helt igjennem, men hvad der slaar den fremmede, er den
store renslighet, man træffer hos de fleste. Gulvet er fint og rent,
voks-duken paa bordet blank, kopper og kar skinnende.

Bare et hus i Pansileika skilte sig ut fra de andre. Det var den
halvfærdige kirke med taarn og gyldent spir. Den blir kanske aldrig
færdig.

I Pansileika bor 10—12 familier om vinteren. Om sommeren
forlater mange av dem stedet for at reise til Sucharnoje eller andre steder
ved Kolyma eller til elvene vestenfor for at fiske der. De andre huser
tilhører handelsmænd, som har sit hjem høiere oppe ved Kolyma, men som
tilbringer en uke eller to i Pansileika, naar aarsmarkedet finder sted. I
mange av disse husene findes slet ikke vinduer av glas; de bruker bare
isruter, saa nu forstaar jeg, hvorfor tsjuktsjerne kalder glas for «tinten»,
is. Indimellem beboelseshusene ligger handelsbodene, som er mindre og
ikke har nogen vinduer, men faar alt sit lys fra døren. Endelig fjøsene,
ogsaa bjelkehus, som er overklinet og tættes med lere.

Indbyggerne i Pansileika holder nemlig kjyr, svære vaggete, sorte
eller mørkebrune kjyr med kort, kraftig hals, bredt hode og smaa horn.
Det ser ut, som de er adskillig mer beslegtet med bisamoksen end med
de vesteuropæiske husdyrracer. De skal melke godt og være meget
kjøtt-fulde om høsten, men nu var de alle skindmagre. Vinterforraadene er nok
knappe, saa de sultefores. Desuten holdes et par hester, og et par av de
rike handelsmænd har renflokker. Ved siden av sit primitive gaardsbruk
driver de litt jagt og fanger ræv, harer og ryper i sakser, fælder og snarer.
Ryper vrimler det av. Kommer man tidlig ut en morgen, flyr de omkring
mellem husene som duer hjemme. Men den største rolle spiller fiskeriet,
om sommeren og høsten. Sjøen og elvene vrimler av fisk; torsk, sild,
ørret og laks; stør er ikke helt sjelden. Endelig har alle hunder, og mange
fortjener nok endel i vinterens løp ved at kjøre for handelsmændene og
benytte sine midler til at tiltuske sig ren fra tsjuktsjerne.

Men nu ivaar truet hungersnøden, som har hjemsøkt alle de
krigførende lande, med at naa op ti! denne avkrok av verden. I løpet av det
sidste aar har indbyggerne heroppe ikke faat nogen tilførsel av mel, og
hvad værre er, byttemidler til at kjøpe ren fra tsjuktsjere, jakuter o. s. v.
er ogsaa uteblit eller er kommet i altfor knappe partier. Rigtignok sies

323

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0379.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free