- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
340

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Nordostpassagen

ialmindelighet betegner som sidste og værste utslag av degeneration.
Hvad læger mener om saken, vet jeg ikke, men jeg er overbevist om,
at i de primitive forhold, som hersker her, kan man neppe tale om
utskeielser, her kan bare være tale om en sygdom.

Tsjuktsjerne later ikke til at f;nde noget særlig merkværdig, men
snarere noget komisk i tilfældet: de trækker av og til paa smilebaandet,
naar det er tale om Næaanpækjin, og da en ung mand i manges
overvær fortalte, hvorledes han hadde været utsat for efterstræbelser fra
Næaanpækjins side, saa vakte det endel munterhet. Tsjuktsjerne
op-trær overfor Næaanpækj’n, som var «han» virkelig en gammel kone.
Det heter, «gi konen koppen», «den gamle kone trænger en pipefuld
tobak» o. s. v. Kommer et følge av mænd og koner til Næaanpækjin,
sætter konene sig paa huk borte ved teltet sammen med «ham»,
begynder konesladder. Tsjuktsjerne er imidlertid ikke bare helt korrekte
overfor Næaanpækjin, men ogsaa altid rundhaandet, og grunden hertil er
nok, at baade «han» og de 3 andre mandkvinder har forstaat at vinde
ry som store trolmænd. Paa sin side gjennemfører Næaanpækjin s;n rolle
fuldstændig, steller i sit telt, koker, syr og prøver at snakke med
kvindestemme, men av og til durer der frem en dyp mandfolkebas.
Næaanpækjin bor nu alene i sit eget telt, hvor jeg har besøkt «ham», men
jeg hadde vanskelig for at optræ like utvungent som tsjuktsjerne; jeg
kunde ikke let frigjøre mig fra følelsen av at staa overfor en ualmindelig
og besynderlig fremtoning.

Arveforholdene har været berørt litt i det foregaaende, hvor det
er nævnt at datteren oftest arver farens telt. Nogen klarhet over, hvilke
regler der følges, har jeg ikke faat, men etpar eksempler vil kanske
kaste litt lys over forholdene. Gregory har nu allerede delt alle sine ren
mellem sine barn sl’k, at den ældste søn har faat halvdelen, den næste
fjerdedelen, og den sidste fjerdedelen er delt mellem de 3 smaapiker.
Av disse 3 skal den ældste altid forbli i Gregorys telt og ha det, naar
han dør, og hun har derfor faat de fleste ren av den sidste fjerdedel.
De to andre er «tilsalgs», kommer sikkert nok til at bli gift og trænger
derfor ingen. Den ældste av de to smaa, som er 6—7 aar gammel, er
jo alt forlovet. Gregorys deling av renflokken er paa sæt og vis bare
nominel. 1 virkeligheten raar han fuldt over den, bestemmer hvilke, som
skal slagtes, hvilke som skal sælges o. s. v.; men han tar allikevel
hensyn til hvem han har git renen, slik at han ikke ensidig slagter den enes
ren eller lignende. De to ældste har ogsaa en smuk dispositionsret over
sin eiendom. Kaankalj har som nævnt to døtre: av disse faar den ældste

340

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0398.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free