- Project Runeberg -  Nordvestpassagen. Beretning om Gjøa-ekspeditionen 1903-1907 /
35

(1907) [MARC] Author: Roald Amundsen, Godfred Hansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mot polhavet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

MOT POLHAVET

35

Saa mange reiseskildringer indeholder beretningen om
denne tragedie, at jeg ikke skal gjenta den. Franklin og
samtlige hans mænd satte livet til i kampen for
Nordvestpassagen. La os reise dem et minde, varigere end nogen
bautasten: Erkjendelsen av, at de var de første opdagere
av Nordvestpassagen.

Den 23de august kom med taake. Wiik og jeg gik
straks igang med de magnetiske observationer. Disse blev
dennegang fulgt med voldsom spænding og interesse av alle
ombord. Vor rute mot den magnetiske pol avhang jo av
deres utfald. Det staar ikke til at negte, at manges haap
stod til, at kompasnaalen skulde peke mot vest — henimot
moskusokserne paa Melvilleøen og Prins Patricks Land.
Deklinationsnaalen blev sluppet løs og fulgtes i sine
bevægelser med aandeløs spænding. Den svinget længe frem og
tilbake og indstillet sig saa endelig i sydvestlig retning.
Skjønt nok ogsaa jeg til tider havde tænkt med behag paa
jagtmarkerne i nordvest, følte jeg mig nu, da avgjørelsen
var faldt, meget tilfreds. Min oprindelige plan kunde
fortsættes. Og mine kamerater var besjælet av samme følelse.
Vi havde altid været enige om, at den bedste vei for
Nordvestpassagen maatte være just den, magnetnaalen nu pekte ut.

Wiik var en stø arbeider. En mere samvittighedsfuld
og omhyggelig assistent kunde jeg ikke faat.

Løitnant Hansen fik ikke bruk for sine astronomiske
instrumenter. Solen vilde ikke frem, og vi maatte nøie- os
med maaling til enkelte kjendte punkter. Heldigvis har
kommander Pullen i 1854 avlagt et specialkart over
Beechey-øen, og dette var os nu til stor nytte. Imidlertid fik
løit-nanten anledning til at undersøke landets beskaffenhed og
medta en stor mængde forsteninger.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:00:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnvpass/0055.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free