- Project Runeberg -  Sydpolen. Den norske Sydpolsfærd med Fram 1910-1912 / Andet bind /
273

(1912) [MARC] Author: Roald Amundsen With: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ØSTPARTIETS SLÆDEREISER

273

hadde kneiset saa kjækt paa barrierens overflate, var der
nu aldeles ikke noget hus mere. Det, som overhodet kunde
sees, tok sig paa avstand ut som en dyster haug av ruiner
i den besøkendes øine. Al hans ængstelse svandt dog
temmelig fort, da der pludselig dukket en mand frem av
„ruinene". Manden var Lindstrøm, og den formodede
ruin var det fiffigste av alle overvintringshus i verden.
Lindstrøm var uvidende om „Frams" ankomst, og det
fjæs han satte op ved synet av den nyankomne skulde
ha været penger værd.

Vor værste vitebegjærlighet var snart saa nogenlunde
tilfredsstillet, og dermed gjaldt vore første tanker
kameratene ombord i „Fram". Vi visste saa inderlig vel av
egen erfaring, hvad uvisshet og venten vil si. I en fart
sluktes nogen matbiter, og dermed bar det avgaarde utover
mot sjøisen, idet veien blev lagt over den lille bugt ret
nordenfor huset; der fandtes nemlig en brukbar
nedstigning. Vore vel indkjørte hundespann gjorde ikke veien
lang. Litt bryderi hadde vi med at komme over alle
raakene, for enkelte av hundene og da særlig hvalpene
syntes at nære en avsindig skræk for vandet.

„Fram" holdt det gaaende et stykke ute i sjøen, men
da vi kom saa nær indpaa, at de fik se os, kan det nok
hænde der blev hastverk med at komme ind til iskanten.
Ja der laa den, vor prægtige lille skute, like bred og tryg,
som sidst vi saa den. Den lange tur rundt jorden hadde
ingen merker sat i det solide skrog. Langs
skanseklædningen saaes en række smilende ansigter, som vi nok drog
kjendsel paa trods de svære helskjæg, som halvveis gjemte
flere av dem. Mens det paa „Framheim" var høieste
mode at gaa glatbarbert, optraadte næsten alle mand om-

35 — Roald Amundsen : Sydpolen. II.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:03:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arsydpolen/2/0317.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free