- Project Runeberg -  Arternes oprindelse gjennem naturligt udvalg / 2 /
39

(1889-1890) [MARC] Author: Charles Darwin Translator: Ingebret Suleng
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

425
altsaa efterkommere af arter, som i naturtilstanden
sandsynligvis var i nogen grad ufrugtbare ved
krydsning, under røgt kan bli fuldkommen frugtbare
sammen. For planters vedkommende er det saa
langt fra, at dyrkning udvikler noget anlæg til
ufrugtbarhed mellem forskjellige arter, at i enkelte
tilforladelige tilfælder, vi før har hentydet til, visse
planter er biet paavirket i modsat retning, idet de
nar mistet evnen til at befrugte sig selv, medens
de har beholdt evnen baade til at befrugte og selv
befrugtes af andre arter. Gaar man med paa
Pallas’s lære, at anlæg til ufrugtbarhed bortryddes
ved langvarig røgt — og forkaste denne lære kan
man neppe — blir det i høieste grad usandsynligt,
at de samme vilkaar i tidens løb ogsaa skulde
kunne fremkalde saadanne anlæg; uagtet vistnok
undertiden ufrugtbarhed kan være udviklet paa
denne maade hos arter af eiendommelig legems
beskaffenhed. Jeg tænker altsaa, vi kan forståa,
hvorfor der blandt vore husdyr ikke har dannet sig
gjensidig ufrugtbare af-arter; og hvorfor man blandt
planter kun har fundet ganske faa eksempler her
paa, — dem vi straks skal anføre.
Den virkeJ ge vanskelighed ved nærværende
sag er, efter mit skjøn, ikke den at forståa, hvorfor
afarter under røgt og kultur ikke er biet ufrugtbare
ved indbyrdes krydsning, men hvorfor dette saa
almindelig er biet tilfældet med af-arter ude i fri
natur, saa snart de opnaaede en tilstrækkelig stor
og varig omdannelse til at kunne regnes for arter.
Vi er laugt fra at kjende den nøiagtige aarsag; og
dette er ikke saa forunderligt, naar man betænker,
hvor lidet vi ved om forplantnings-systemets virk
somhed, baade den regelmæssige og den uregel
mæssige. Men vi kan indse, at arter, paa grund af
sin kamp for tilværelsen med talrige konkurrenter,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:08:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arternes/2/0041.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free