- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : 1. A - Blinde plet /
575-576

(1920-1932) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

m
on
1
n
v
Autonomi—Auwers
576
mange tilhængere, mens andre mener at de paa grund J logisk bevis paa grundlag av nøiagtige og sikre
erfarinav sin høie anskaffelsespris, korte levetid, ringe hk.
og ringe aktionsradius ikke for alvor vil kunne opta
konkurransen med bensin-a., muligens bortset fra endel
lokaltrafik. Under Verdenskrigen har a. spillet en
overordentlig rolle, ikke alene som transportmiddel, men
ogsaa i særegen utførelse som direkte angrepsmiddel ved
den saakaldte tank, et med kanoner armert pansret
krigskjøretøi som bevæger sig krypende ved hjælp av
endeløse kjeder og eksplosionsmotor. Under den første
halvdel av Verdenskrigen hadde man kun pansrede
automobiler armert med en let kanon eller maskingeværer,
hvor førerens plads, motoren og saavidt mulig de øvrige
dele var beskyttet med et panser som kunde motstaa
geværild. Disse kunde imidlertid blot bevæge sig paa
gode veier. For at gjøre en a. anvendbar ogsaa i ujevnt
terræng ligger det nær at forbinde for- og bakhjulene
med en bred, endeløs kjede, hvilken tanke ligger til grund
for konstruktionen av tanks. Den første tank blev prøvet
av englænderne under det andet Sommeslag, og i slaget
ved Cambrai anvendte general Byng over 200 saadanne.
Disse engelske tanks var av svær model, som senere er gjort
endnu sværere. Konstruktionen er hemmeligholdt. Disse
tank-dreadnoughts er bestykket med flere større og
mindre kanoner og er uten vanskelighet istand til at
bevæge sig over grøfter, skyttergraver, granathul o. s. v.
Deres vegt og motorkraft er saa stor at de formaar at
knække store trær eller at kjøre tvers igjennem
almindelige huse som staar i veien. Amerikanerne har senere
bygget endnu større maskiner, likesom tyskerne har
anvendt store tanks, dog noget mindre end de engelske.
Franskmændene har derimot lagt mere vegt paa
bygningen av lettere tanks med større hastighet. De lette,
franske tanks er henholdsvis forsynt med en lang feltkanon
med fire maskingeværer og en kort feltkanon med 2
maskingeværer. Franskmændenes erfaringer pekte
imidlertid paa en endnu lettere tank, og i 1917—18 opstod den
moderne franske Renault-tank, hvis vegt kun er ca. 2
ton og som er forsynt med et vridbart stridstaarn med
et maskingevær eller en meget let kanon. Disse tanks kan
opnaa en hastighet av optil 12 km. pr. time, hvilket er fuldt
tilstrækkelig for infanteriets behov, og de bevæger sig
med lethet i det vanskeligste terræng. Illustrationerne
viser endel forskjellige typer. (Se pl.
Automobiltyper I og II.)

Autonomī, et samfunds ret til at utstede retsgyldige
og bindende bestemmelser til ordning og ledelse av
indre anliggender. I nutiden anvendes a. navnlig om
kommunernes adgang til gjennem vedtægter at utfærdige
bestemmelser paa politivæsenets, sundhetsvæsenets,
bygningsvæsenets og næringsvæsenets omraade.

Autoplasti′k, en operation, ved hvilken man dækker
substanstap i vævene, i regelen i huden eller i
bensystemet, ved hjælp av tilsvarende væv i nærheten av
det syke sted eller fjernere derfra hos den syke selv.
Man kan f. eks. danne en næse, naar denne er hugget
av eller paa anden maate gaat tilgrunde, ved at utskjære
en hudlap paa armen, binde armen op til hodet, sy
lappen til ansigtet og fjerne den fra armen, naar den
er vokset til saaret i ansigtet.

Autopsī, selvsyn, personlig iagttagelse; i medicinen
om obduktion, undersøkelse av lik.

Au′tor (lat.), hjemmelsmand, ophavsmand, forfatter.

Autorisatiōn (bemyndigelse) kræves i mange tilfælde
til utøvelse av en virksomhet. Saaledes maa f. eks.
edsvorne dommerfuldmægtiger, advokater og sakførere
autoriseres av Justisdepartementet.

Autoritēt betegner en magt man boeøier sig for, fordi
man anerkjender dens ret til at byde. I
erkjendelsesspørsmaal anerkjender videnskapen ingen anden a. end
ger. Naar en paastand antages for sand bare i kraft
av dens myndighet som uttaler den, kaldes det
autoribtetstro.

Auto′s e′fa (græ.), «han selv har sagt det», uttryk
benyttet av Pythagoras’ discipler som avgjørende bevis
for en paastand. Ordet anvendes nu ironisk, naar nogen
anfører en stor mands eller partiførers utsagn som bevis.

Autoseroterapī, d. e. serumsbehandling med eget
serum. Anvendes f. eks. ved indsprøitning av væsken
fra en ansamling i lungesækken for at faa den til at
svinde.

Autotomī, selvlemlæstelse.
Autotypī (græ., halvtoneetsning), fotografisk
fremgangsmaate til reproduktion av billeder; originalen
fotograferes gjennem et glas med ugjennemsigtig indridset net
(raster), hvorved den fotografiske plate kommer til at
bestaa udelukkende av punkter. Negativet kopieres over
60 linjer.
3600 punkter pr. cm.²
34 linjer.
1156 punkter pr. cm.²
20 linjer.
400 punkter pr. cm.²
paa en kobber-(el. sink-)plate, som er overtrukket med
en lysfølsom masse; ved den følgende etsning blir
punkterne staaende, og der fremkommer en høitryksplate (se
Høietsning). A. blev ført frem til praktisk
betydning av Meissenbach og Schmaedel i München (1881) og
har siden frembragt en fuldstændig revolution i
illustrationsreproduktionen.

Autovakcinatiōn kaldes i lægevidenskapen
behandling med vakciner, fremstillet av bakterier, dyrket fra
patientens egen lidelse.

Autun [åtõ′], Frankrike, by i depart. Saône-et-Loire,
Burgund, 15 000 indb., ligger ved elven Arroux.
Teppeindustri. Omegnen heter Autunois, og her findes
store stenkulleier, som har git ophav til stor industri.
I romertiden het A. Augustodunum og har mange
mindesmerker fra den gallisk-romerske tid. I nærheten laa
engang den keltiske by Bibracte.

Auvergne [åvérñ], Frankrike, landskap som omfatter
i det væsentlige de nuværende depart. Puy-de-Dôme og
Cantal samt en del av Haute Loire og saaledes ligger i
det midtre indland. Omtr. 14 000 km.² med ca. 880 000
indb. Det er et høiland som snart utbreder sig i
høisletter, snart former sig i fjeldtopper. De høieste fjelde
er utslukte vulkaner eller vulkangrupper, saaledes
Puyde-Dôme, 1 465 m., Mont Dôre med Puy-de Sancy, 1 886
m. (det høieste fjeld i Frankrike utenfor Alper og
Pyrenæer) og Cantal, 1 856 m.; flere av toppene har endnu
godt bevaret kegleform. Høisletterne er litet frugtbare,
ofte danner de heder, men de er godt beitesland, og
derfor er fædriften den vigtigste næringsvei. I dalene
dyrkes der korn, vin og frugt. Der findes ogsaa litt jern
og kul, og der er en mængde kolde og varme
sundhetskilder (Vichy o. a. st.). Indbyggerne, auvergnaterne,
er flittige og nøisomme. Mange utvandrer fra den fattige
hjembygd til Paris og andre av de store byer og lever
der som arbeidere. Største byer er Clermont-Ferrand
og Aurillac.

Auwers, Arthur (1838—1915), t. astronom, f. i
Göttingen, blev 1866 ansat ved det kgl. preuss. viden-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Jun 16 00:17:56 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-1/0312.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free