- Project Runeberg -  Aschehougs konversasjonsleksikon / 2. utgave : 1. A - Blinde plet /
819-820

(1920-1932) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

819
tungen mellem bugten ved Como og Lecco. Pragtfulde
hoteller og villaer (Villa Serbelloni, Melzi o. a.).

Bellaire [bel²ə], Forenede Stater, by i staten Ohio,
ved elven Ohio, 13 000 indb.; glasverker, i nærheten
kulminer og kalkbrud.

Bellamy [béləmi], Edward (1850—98), amer.
forfatter, berømt navnlig ved den merkelige utopi «Looking
backward 2000—1887» (1888; dansk utg. ved Fr.
Winkel-Horn «Anno 2000—1889», Kbh. 1889), som i lyse farver
utmaler et socialistisk organisert fremtidssamfund. Et
slags fortsættelse av den har B. git i romanen «Likhet»
(1897), som dog ikke naar sin forgjænger i skildringens
kraft og anskuelighet.

Bellamy [-mej], Jacobus (1757—86), holl. digter,
gjorde stor lykke med «Gesangen mijner jeugd» og
«Vaderlandsche gesangen», men erindres nu væsentlig som
forfatter av den følelsesfulde, rørende fortælling «Roosje».

Bellary, Indien, by i prov.
Madras, midt inde i landet,
420 km. nordvest for Madras,
hhovedstad i et distrikt av
samme navn, 35 000 indb.
(1911), fæstning,
missionsstation.

Bellātrix, stjernen y av
2den størrelse i stjernebilledet
Orion, betegner den venstre,
vestlig beliggende skulder.

Belle-Alliance
[bæl-aljā′s], forpagtergaard i
Belgien, provins Sydbrabant, ved
våeien fra Bruxelles til
Genappe. Tyskerne kalder
slaget ved Waterloo (litt
nordligere) for slaget ved B.-A.

Bellegarde [bælgárd],
Frankrike. 1. By i depart.
Ain, ved Rhône og Paris—
Middelhavsbanen. Skibsfart
paa Rhóne; ved Perte du
Rhône et fjeldpas, som Rhône
passerer. — 3. Fæstning i
sydlige Frankrike, depart.
Pyrénées-Orientales,
forsvarer veien over Le Pertuis (til
Katalonien).

Belle-Ile (Belle-Isle-en Mer) [bælī′l], ø i
Atlanterhavet ved sydkysten av Bretagne, depart. Morbihan, 89
km.² med 10 000 indb., bergfuld. Indb. lever av
akerbruk, fangst av sardiner, tunfisk og hummer.
Skuepladsen for et par engelsk-franske sjøslag (1759 og 1795).
Hovedstad Le Palais.
Belle-Isle [bælī′l], Charles Louis
AugusteFouquet, greve, senere hertug av (1684—1761), fr.
hærfører. lIvrig for at faa Frankrike til at gaa mot Maria
Theresia i den østerrikske arvefølgekrig. Overanfører
for den franske hær. Dristig og raadsnar, beundret og
æret av sin samtid.

Belle-Isle-strædet [belai′l-], stræde mellem Labrador
og øen New Foundland, 100 km. langt, 18 km. bredt,
forbinder Atlanterhavet med St. Lawrencebugten.

Bellerðfon (el. -fontes), i de græske sagn en
korinthisk kongesøn; paa grund av et vaadedrap flygtet
han til kong Proitos i Tiryns. Da han forsmaadde
dennes hustru Anteias kjærlighet, baktalte hun ham,
saa han blev sendt til Iobates i Lykien med et
hemmelig brev, hvori denne opfordredes til at la B. dræpe.
Iobates sendte ham saa mot Chimaira (s. d.), som han
overvandt, hvorefter Iobates tok ham til svigersøn. Da
han senere vilde svinge sig op til himmelen paa Pegasos,
Bellaire—Bellini
|
Giovanni Bellini: Dogen Leon. Loredano.
820
kastet hesten ham av, og han blev av guderne slaat
med blindhet.
Belles lettres (fr.),
litteratur.

Belletristi′k, en tidligere meget benyttet betegnelse
for litteratur av rent kunstnerisk eller underholdende
art, motsat videnskabelig eller praktisk litt.
Belletristisk, som hører til denne art litteratur. Belletrist,
forfatter av slike arbeider.

Belleville [bælvi′l]. 1. Bydel av Paris, før 1860 egen
kommune, nord for kirkegaarden Pere-Lachaise.
2. B. [be′lvil], Forenede Stater, by i staten Illinois,
21 122 indb. (1910); jernbaneknutepunkt, kulgruber,
fabrikker. — 3. By i Canada, Ontario, ved en bugt av
Ontariosjøen, 10 000 indb. Livlig handel; universitet,
døvstumskole.

Bellevue [bælvy′] («smuk utsigt»), alm. brukt navn
paalystslotte og vakre
utsigtspunkter (ital. Belvedere).
Særlig bekjendt er lystslottet B.
ved veien fra Sedan til
Donchéry; her blev
kapitulationen efter slaget ved Sedan
indertegnet 2 sept. 1870.
Be′lli, Giuseppe
Gioachino (1791—1863), ital.
digter, blev tidlig
forældreløs, hadde i mange aar meget
at kjæmpe med. Sit ry har
han vundet ved sine
talrike sonetter med ypperlige
skildringer av folkelivet i
Rom, skrevet i romersk
dialekt. Han skrev ogsaa skarpe
politiske sonetter mot det
pavelige styre.
Belliard [bæljā′r],
Augustin Daniel, greve av (1769
—18832), fr. general.
Utmerket sig 1796 i lItalien og
blev ved Arcole utnævnt til
brigadegeneral. Viste den
største energi under det
russiske felttog og i 1813 og
1814. Hyldet Ludvig XVIII,
men svek ham i de 100 dage.
Derefter en tid fængslet. Som Ludvig Filips gesandt i
Bruxelles var han virksom for Hollands og Belgiens
endelige adskillelse. Memoirer.

Bellingen (Bellingkampene), 1115 m. høit fjeld ved
skjønne videnskaper,
skjøn-Bellingmoen jernbanestoppested i Østerdalen, Alvdal
(det tidligere Lille-Elvedalen) herred.

Bellingshausen, Fabian Gottlieb v. (1778—
1852), russ. sjømand, d. som guvernør i Kronstadt. B.
foretok i 1819—21 en ekspedition til Sydishavet, trængte
frem til 70° s. br. og opdaget Alexanderland og
Peterøen.

Bellīni, berømt kunstnerfamilie, som har hat stor
betydning for utviklingen av den venetianske malerkunst.
Av stamfaren Jacopo B.s (ca. 1400—64) arbeider er
faa bevaret. Hans ældste søn Gentile B. (1426—1507)
vandt hurtig stor anseelse i Venedig, hvor han utførte
en række store vægbilleder til Dogepaladset og andre
offentlige bygninger, som gir et udmerket billede av
livet under republikkens blomstringstid. Under indtryk
av et ophold hos sultanen, til hvem han mottok kaldelse,
anvender han ofte orientalske typer i sine bibelske
billeder. Bærer hans kunst endnu præg av noget haardt
og ubehjælpsomt, blev broren Giovanni B. (ca. 1428
—1516) den som skulde gi den venetianske kunst sin

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Jun 16 00:17:56 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aschehoug/2-1/0440.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free